Job 13

Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

Lo, mine eye hath seen all this, mine ear hath heard and understood it.

Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

What ye know, the same do I know also: I am not inferior unto you.

Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

Surely I would speak to the Almighty, and I desire to reason with God.

Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

But ye are forgers of lies, ye are all physicians of no value.

Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

O that ye would altogether hold your peace! and it should be your wisdom.

Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

Hear now my reasoning, and hearken to the pleadings of my lips.

Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

Will ye speak wickedly for God? and talk deceitfully for him?

Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

Will ye accept his person? will ye contend for God?

Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

Is it good that he should search you out? or as one man mocketh another, do ye so mock him?

Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

He will surely reprove you, if ye do secretly accept persons.

Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

Shall not his excellency make you afraid? and his dread fall upon you?

Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.

Your remembrances are like unto ashes, your bodies to bodies of clay.

Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

Hold your peace, let me alone, that I may speak, and let come on me what will.

Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.

Wherefore do I take my flesh in my teeth, and put my life in mine hand?

Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

Though he slay me, yet will I trust in him: but I will maintain mine own ways before him.

Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

He also shall be my salvation: for an hypocrite shall not come before him.

Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

Hear diligently my speech, and my declaration with your ears.

Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

Behold now, I have ordered my cause; I know that I shall be justified.

Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

Who is he that will plead with me? for now, if I hold my tongue, I shall give up the ghost.

Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

Only do not two things unto me: then will I not hide myself from thee.

Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

Withdraw thine hand far from me: and let not thy dread make me afraid.

Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

Then call thou, and I will answer: or let me speak, and answer thou me.

Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

How many are mine iniquities and sins? make me to know my transgression and my sin.

Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

Wherefore hidest thou thy face, and holdest me for thine enemy?

Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

Wilt thou break a leaf driven to and fro? and wilt thou pursue the dry stubble?

siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

For thou writest bitter things against me, and makest me to possess the iniquities of my youth.

og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

Thou puttest my feet also in the stocks, and lookest narrowly unto all my paths; thou settest a print upon the heels of my feet.

og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.