Acts 9

Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten

And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,

og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.

And desired of him letters to Damascus to the synagogues, that if he found any of this way, whether they were men or women, he might bring them bound unto Jerusalem.

Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,

And as he journeyed, he came near Damascus: and suddenly there shined round about him a light from heaven:

og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?

And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?

Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kick against the pricks.

Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!

And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.

Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.

And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.

Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw no man: but they led him by the hand, and brought him into Damascus.

Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.

And he was three days without sight, and neither did eat nor drink.

Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!

And there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and to him said the Lord in a vision, Ananias. And he said, Behold, I am here, Lord.

Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,

And the Lord said unto him, Arise, and go into the street which is called Straight, and enquire in the house of Judas for one called Saul, of Tarsus: for, behold, he prayeth,

og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.

And hath seen in a vision a man named Ananias coming in, and putting his hand on him, that he might receive his sight.

Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

Then Ananias answered, Lord, I have heard by many of this man, how much evil he hath done to thy saints at Jerusalem:

og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.

And here he hath authority from the chief priests to bind all that call on thy name.

Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

But the Lord said unto him, Go thy way: for he is a chosen vessel unto me, to bear my name before the Gentiles, and kings, and the children of Israel:

for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.

For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.

Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.

And Ananias went his way, and entered into the house; and putting his hands on him said, Brother Saul, the Lord, even Jesus, that appeared unto thee in the way as thou camest, hath sent me, that thou mightest receive thy sight, and be filled with the Holy Ghost.

Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,

And immediately there fell from his eyes as it had been scales: and he received sight forthwith, and arose, and was baptized.

og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.

And when he had received meat, he was strengthened. Then was Saul certain days with the disciples which were at Damascus.

Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

And straightway he preached Christ in the synagogues, that he is the Son of God.

Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.

But all that heard him were amazed, and said; Is not this he that destroyed them which called on this name in Jerusalem, and came hither for that intent, that he might bring them bound unto the chief priests?

Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.

But Saul increased the more in strength, and confounded the Jews which dwelt at Damascus, proving that this is very Christ.

Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;

And after that many days were fulfilled, the Jews took counsel to kill him:

men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;

But their laying await was known of Saul. And they watched the gates day and night to kill him.

men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.

Then the disciples took him by night, and let him down by the wall in a basket.

Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.

And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.

Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.

But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.

Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem

And he was with them coming in and going out at Jerusalem.

og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;

And he spake boldly in the name of the Lord Jesus, and disputed against the Grecians: but they went about to slay him.

men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.

Which when the brethren knew, they brought him down to Cæsarea, and sent him forth to Tarsus.

Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.

Then had the churches rest throughout all Judæa and Galilee and Samaria, and were edified; and walking in the fear of the Lord, and in the comfort of the Holy Ghost, were multiplied.

Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

And it came to pass, as Peter passed throughout all quarters, he came down also to the saints which dwelt at Lydda.

Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.

And there he found a certain man named Æneas, which had kept his bed eight years, and was sick of the palsy.

Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,

And Peter said unto him, Æneas, Jesus Christ maketh thee whole: arise, and make thy bed. And he arose immediately.

og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.

And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.

I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser.

Now there was at Joppa a certain disciple named Tabitha, which by interpretation is called Dorcas: this woman was full of good works and almsdeeds which she did.

Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.

And it came to pass in those days, that she was sick, and died: whom when they had washed, they laid her in an upper chamber.

Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!

And forasmuch as Lydda was nigh to Joppa, and the disciples had heard that Peter was there, they sent unto him two men, desiring him that he would not delay to come to them.

Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.

Then Peter arose and went with them. When he was come, they brought him into the upper chamber: and all the widows stood by him weeping, and shewing the coats and garments which Dorcas made, while she was with them.

Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.

But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning him to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.

Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.

And he gave her his hand, and lifted her up, and when he had called the saints and widows, presented her alive.

Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.

And it was known throughout all Joppa; and many believed in the Lord.

Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.

And it came to pass, that he tarried many days in Joppa with one Simon a tanner.