Proverbs 14

Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

La donna savia edifica la sua casa, ma la stolta l’abbatte con le proprie mani.

Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

Chi cammina nella rettitudine teme l’Eterno, ma chi è pervertito nelle sue vie lo sprezza.

I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

Nella bocca dello stolto germoglia la superbia, ma le labbra dei savi son la loro custodia.

Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

Dove mancano i buoi è vuoto il granaio, ma l’abbondanza della raccolta sta nella forza del bove.

Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

Il testimonio fedele non mentisce, ma il testimonio falso spaccia menzogne.

Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

Il beffardo cerca la sapienza e non la trova, ma per l’uomo intelligente la scienza è cosa facile.

Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

Vattene lungi dallo stolto; sulle sue labbra certo non hai trovato scienza.

Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

La sapienza dell’uomo accorto sta nel discernere la propria strada, ma la follia degli stolti non è che inganno.

Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

Gli insensati si burlano delle colpe commesse, ma il favore dell’Eterno sta fra gli uomini retti.

Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

Il cuore conosce la sua propria amarezza, e alla sua gioia non può prender parte un estraneo.

De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

La casa degli empi sarà distrutta, ma la tenda degli uomini retti fiorirà.

Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

V’è tal via che all’uomo par diritta, ma finisce col menare alla morte.

Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

Anche ridendo, il cuore può esser triste; e l’allegrezza può finire in dolore.

Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

Lo sviato di cuore avrà la ricompensa dal suo modo di vivere, e l’uomo dabbene, quella delle opere sue.

Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

Lo scemo crede tutto quel che si dice, ma l’uomo prudente bada ai suoi passi.

Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

Il savio teme, ed evita il male; ma lo stolto è arrogante e presuntuoso.

Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

Chi è pronto all’ira commette follie, e l’uomo pien di malizia diventa odioso.

De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

Gli scemi ereditano stoltezza, ma i prudenti s’incoronano di scienza.

De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

I malvagi si chinano dinanzi ai buoni, e gli empi alle porte de’ giusti.

Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

Il povero è odiato anche dal suo compagno, ma gli amici del ricco son molti.

Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

Chi sprezza il prossimo pecca, ma beato chi ha pietà dei miseri!

Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

Quelli che meditano il male non son forse traviati? ma quelli che meditano il bene trovan grazia e fedeltà.

Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

In ogni fatica v’è profitto, ma il chiacchierare mena all’indigenza.

De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

La corona de’ savi è la loro ricchezza, ma la follia degli stolti non è che follia.

Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

Il testimonio verace salva delle vite, ma chi spaccia bugie non fa che ingannare.

Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

V’è una gran sicurezza nel timor dell’Eterno; Egli sarà un rifugio per i figli di chi lo teme.

Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

Il timor dell’Eterno è fonte di vita e fa schivare le insidie della morte.

Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

La moltitudine del popolo è la gloria del re, ma la scarsezza de’ sudditi è la rovina del principe.

Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

Chi è lento all’ira ha un gran buon senso, ma chi è pronto ad andare in collera mostra la sua follia.

Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

Un cuor calmo è la vita del corpo, ma l’invidia è la carie dell’ossa.

Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

Chi opprime il povero oltraggia Colui che l’ha fatto, ma chi ha pietà del bisognoso, l’onora.

Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

L’empio è travolto dalla sua sventura, ma il giusto spera anche nella morte.

I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.

La sapienza riposa nel cuore dell’uomo intelligente, ma in mezzo agli stolti si fa tosto conoscere.

Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

La giustizia innalza una nazione, ma il peccato è la vergogna dei popoli.

En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

Il favore del re è per il servo prudente, ma la sua ira è per chi gli fa onta.