Job 28

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
"Da, srebro ima svoja nalazišta, a zlato mjesta gdje se pročišćava.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Ruda željezna iz zemlje se vadi, a iz rudače rastaljene bakar.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Ljudi tami postavljaju granice i kopaju do najvećih dubina za kamenom u mraku zakopanim.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Čeljad iz tuđine rovove dube do kojih ljudska ne dopire noga, visi njišuć' se, daleko od ljudi.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Krilo zemlje iz kojeg kruh nam niče kao od vatre sve je razrovano.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Stijene njene safira su skrovišta, prašina zlatna krije se u njima.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Tih putova ne znaju grabljivice, jastrebovo ih oko ne opaža.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Zvijeri divlje njima nisu kročile niti je kada lav njima prošao.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Ali na kamen diže čovjek ruku te iz korijena prevraća planine.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
U kamenu prokopava prolaze, oko mu sve dragocjeno opaža.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Žilama vode on tok zaustavlja; stvari skrivene nosi na vidjelo.
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Ali otkuda nam Mudrost dolazi? Na kojemu mjestu Razum prebiva?
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Čovjek njezina ne poznaje puta, u zemlji živih nisu je otkrili.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Bezdan govori: 'U meni je nema!' a more: 'Ne nalazi se kod mene!'
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Zlatom se čistim kupiti ne može, ni cijenu njenu srebrom odmjeriti;
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
ne mjeri se ona zlatom ofirskim, ni oniksom skupim pa ni safirom.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Sa zlatom, staklom ne poređuje se, nit' se daje za sud od suha zlata.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Čemu spominjat' prozirac, koralje, bolje je steći Mudrost no biserje.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Što je prema njoj topaz etiopski? Ni čistim zlatom ne procjenjuje se.
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Ali otkuda nam Mudrost dolazi? Na kojemu mjestu Razum prebiva?
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Sakrivena je očima svih živih; ona izmiče pticama nebeskim.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Propast paklena i Smrt izjavljuju: 'Za slavu njenu mi smo samo čuli.'
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Jedino je Bog put njen proniknuo, on jedini znade gdje se nalazi.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Jer pogledom granice zemlje hvata i opaža sve pod svodom nebeskim.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Kad htjede vjetru odredit težinu i mjerilom svu vodu izmjeriti,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
kad je zakone daždu nametnuo i oblacima gromovnim putove,
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
tad ju je vidio te izmjerio, učvrstio i do dna ispitao.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
A potom je rekao čovjeku: Strah Gospodnji - eto što je mudrost; 'Zla se kloni' - to ti je razumnost."