Job 27

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Job nastavi svoju besjedu i reče:
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
"Živoga mi Boga što mi pravdu krati i Svesilnog koji dušu mi zagorča:
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
sve dok duha moga bude još u meni, dok mi dah Božji u nosnicama bude,
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
usne moje neće izustiti zloću niti će laž kakva doći na moj jezik.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Daleko od mene da vam dadem pravo, nedužnost svoju do zadnjeg daha branim.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Pravde svoje ja se držim, ne puštam je; zbog mojih me dana srce korit' neće.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Neka mi dušmana kob opakog snađe, a mog protivnika udes bezbožnikov!
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Čemu se nadati može kad vapije i kada uzdiže k Bogu dušu svoju?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Hoće li čuti Bog njegove krikove kada se na njega obori nevolja?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Zar će se radovat' on u Svesilnome, zar će Boga svakog časa zazivati?
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Ali Božju ruku ja ću vam pokazat' i neću vam sakrit namjere Svesilnog.
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Eto, sve ste sami mogli to vidjeti, što se onda u ispraznosti gubite?"
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
"Ovu sudbu Bog dosuđuje opakom, ovo baštini silnik od Svemogućeg.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Ima li sinova mnogo, mač ih čeka, a porod mu neće imat' dosta kruha.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Smrt će sahranit' preživjele njegove i udovice ih oplakivat neće.
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Ako i srebra k'o praha nagomila, ako i nakupi haljina k'o blata,
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
nek' ih skuplja, odjenut će ih pravednik, ljudi će nedužni podijeliti srebro.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Od paučine je kuću sagradio, kolibicu kakvu sebi diže čuvar:
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
bogat je legao, al' po posljednji put; kad oči otvori, ničeg više nema.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Usred bijela dana strava ga spopada, noću ga oluja zgrabi i odnese.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Istočni ga vjetar digne i odvuče, daleko ga baca od njegova mjesta.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Bez milosti njime vitla on posvuda, dok mu ovaj kuša umaći iz ruke.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Rukama plješću nad njegovom propašću i zvižde na njega kamo god došao.