Job 13

Nana, kua kitea katoatia tenei e toku kanohi, kua rongo toku taringa, kua mohio.

Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

Ko ta koutou e mohio na, ko taku ano tena e mohio nei: kahore hoki ahau i hoki iho i a koutou.

Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

Ina, e whai kupu ano ahau ki te Kaha Rawa: a e hiahia ana ki te korerorero ki te Atua.

Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

Ko koutou ia, he hunga tito i te teka, he rata horihori noa koutou katoa.

Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

Te pai na, me i mutu rawa a koutou korero! Ko to koutou whakaaro nui hoki tena.

Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

Tena ra, whakarongo mai ki taku tautohe, maharatia nga whawhai a oku ngutu.

Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

Me tautoko ta te Atua ki te kupu kino? me tautoko ranei tana ki te tinihanga?

Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

Ka whakapai kanohi koia koutou ki a ia? Ma koutou ranei ta te Atua tautohe?

Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

He pai ranei kia rapua ta koutou e ia? E maminga ranei koutou ki a ia, e pera me tetahi ka maminga nei ki te tangata?

Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

He pono ka whakahe ia ki a koutou ki te whakapai puku koutou i te kanohi.

Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

E kore ranei koutou e mataku ki tona nui? E kore ranei te wehi ki a ia e tau ki a koutou?

Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

Ko a koutou pepeha nunui he whakatauki no te pungarehu, ko o koutou parepare he parepare paru.

Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.

Kati te korero, waiho noa iho ahau, kia korero ai ahau, ahakoa pa mai te aha ki ahau.

Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

He aha oku kikokiko i ngaua ai e oku niho? He aha toku wairua i waiho ai e ahau i roto i toku ringa?

Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.

Ahakoa whakamate noa ia i ahau, ka tatari tonu ahau ki a ia: otiia ka mau tonu ahau ki oku ara i tona aroaro.

Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

Ko tenei hoki hei oranga moku; e kore hoki te tangata atuakore e tae mai ki tona aroaro.

Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

Ata whakarongo ki aku korero: kia anga mai o koutou taringa ki taku e whakapuaki nei.

Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

Na kua takoto taku mo te whakawa; e mohio ana ahau he tika ahau.

Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

Ko wai ia hei totohe ki ahau? Ka whakarongo puku hoki ahau aianei, a ka hemo ahau.

Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

Engari kaua nga mea e rua e meatia mai ki ahau; katahi ahau ka kore e huna i ahau i tou mata.

Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

Kia matara atu tou ringa ki tawhiti i ahau; a kaua ahau e whakawehia e te mataku ki a koe.

Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

Ko reira, mau e karanga, a maku e whakao atu; maku ranei e korero, a mau e whakahoki kupu mai ki ahau.

Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

Ka hia ra oku kino, oku hara? Meinga ahau kia matau ki toku he me toku hara.

Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

He aha tou mata i huna ai e koe? He aha ahau i kiia ai e koe he hoariri?

Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

E kapokapohia ranei e koe te pakawha e puhia haeretia ana? E whaia ranei e koe te papapa maroke?

Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

Kei te tuhituhi na hoki koe i nga mea kawa moku, e mea ana hoki kia riro mai i ahau nga he o toku taitamarikitanga.

siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

Karapitia iho e koe oku waewae ki te rakau, he mea tohu nau oku ara katoa, a he mea tuhi nau oku takahanga waewae tawhio noa:

og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

Ahakoa toku rite kei te mea pirau, e memeha noa ana, kei te kakahu e kainga ana e te purehurehu.

og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.