Proverbs 19

Meglio un povero che cammina nella sua integrità, di colui ch’è perverso di labbra ed anche stolto.

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

L’ardore stesso, senza conoscenza, non è cosa buona: e chi cammina in fretta sbaglia strada.

Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

La stoltezza dell’uomo ne perverte la via, ma il cuor di lui s’irrita contro l’Eterno.

Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

Le ricchezze procurano gran numero d’amici, ma il povero è abbandonato anche dal suo compagno.

Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

Il falso testimonio non rimarrà impunito, e chi spaccia menzogne non avrà scampo.

Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

Molti corteggiano l’uomo generoso, e tutti sono amici dell’uomo munificente.

Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

Tutti i fratelli del povero l’odiano, quanto più gli amici suoi s’allontaneranno da lui! Ei li sollecita con parole, ma già sono scomparsi.

Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

Chi acquista senno ama l’anima sua; e chi serba con cura la prudenza troverà del bene.

Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

Il falso testimonio non rimarrà impunito, e chi spaccia menzogne perirà.

Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

Vivere in delizie non s’addice allo stolto; quanto meno s’addice allo schiavo dominare sui principi!

Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

Il senno rende l’uomo lento all’ira, ed egli stima sua gloria il passar sopra le offese.

Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

L’ira del re è come il ruggito d’un leone, ma il suo favore è come rugiada sull’erba.

En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

Un figliuolo stolto è una grande sciagura per suo padre, e le risse d’una moglie sono il gocciolar continuo d’un tetto.

En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

Casa e ricchezze sono un’eredità dei padri, ma una moglie giudiziosa è un dono dell’Eterno.

Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

La pigrizia fa cadere nel torpore, e l’anima indolente patirà la fame.

Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

Chi osserva il comandamento ha cura dell’anima sua, ma chi non si dà pensiero della propria condotta morrà.

Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

Chi ha pietà del povero presta all’Eterno, che gli contraccambierà l’opera buona.

Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

Castiga il tuo figliuolo, mentre c’è ancora speranza, ma non ti lasciar andare sino a farlo morire.

Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

L’uomo dalla collera violenta dev’esser punito; ché, se lo scampi, dovrai tornare daccapo.

Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

Ascolta il consiglio e ricevi l’istruzione, affinché tu diventi savio per il resto della vita.

Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

Ci sono molti disegni nel cuor dell’uomo, ma il piano dell’Eterno è quello che sussiste.

Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

Ciò che rende caro l’uomo è la bontà, e un povero val più d’un bugiardo.

Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

Il timor dell’Eterno mena alla vita; chi l’ha si sazia, e passa la notte non visitato da alcun male.

Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

Il pigro tuffa la mano nel piatto, e non fa neppur tanto da portarla alla bocca.

Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

Percuoti il beffardo, e il semplice si farà accorto; riprendi l’intelligente, e imparerà la scienza.

Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

Il figlio che fa vergogna e disonore, rovina suo padre e scaccia sua madre.

Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

Cessa, figliuol mio, d’ascoltar l’istruzione, se ti vuoi allontanare dalle parole della scienza.

Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

Il testimonio iniquo si burla della giustizia, e la bocca degli empi trangugia l’iniquità.

Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

I giudici son preparati per i beffardi e le percosse per il dosso degli stolti.

Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.