Proverbs 18

Chi si separa dagli altri cerca la propria soddisfazione e s’arrabbia contro tutto ciò ch’è profittevole.

Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Lo stolto prende piacere, non nella prudenza, ma soltanto nel manifestare ciò che ha nel cuore.

Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Quando viene l’empio, viene anche lo sprezzo; e, con la vergogna, viene l’obbrobrio.

Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Le parole della bocca d’un uomo sono acque profonde; la fonte di sapienza è un rivo che scorre perenne.

Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Non è bene aver per l’empio de’ riguardi personali, per far torto al giusto nel giudizio.

Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Le labbra dello stolto menano alle liti, e la sua bocca chiama le percosse.

Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

La bocca dello stolto è la sua rovina, e le sue labbra sono un laccio per l’anima sua.

Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

Le parole del maldicente son come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Anche colui ch’è infingardo nel suo lavoro è fratello del dissipatore.

Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Il nome dell’Eterno è una forte torre; il giusto vi corre, e vi trova un alto rifugio.

Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

I beni del ricco son la sua città forte; son come un’alta muraglia… nella sua immaginazione.

Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Prima della rovina, il cuor dell’uomo s’innalza, ma l’umiltà precede la gloria.

Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Chi risponde prima d’aver ascoltato, mostra la sua follia, e rimane confuso.

Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Lo spirito dell’uomo lo sostiene quand’egli è infermo; ma lo spirito abbattuto chi lo solleverà?

En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Il cuore dell’uomo intelligente acquista la scienza, e l’orecchio dei savi la cerca.

Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

I regali che uno fa gli apron la strada e gli dànno adito ai grandi.

Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Il primo a perorare la propria causa par che abbia ragione; ma vien l’altra parte, e scruta quello a fondo.

Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

La sorte fa cessare le liti e decide fra i grandi.

Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

Un fratello offeso è più inespugnabile d’una città forte; e le liti tra fratelli son come le sbarre d’un castello.

En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Col frutto della sua bocca l’uomo sazia il corpo; si sazia col provento delle sue labbra.

Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Morte e vita sono in potere della lingua; chi l’ama ne mangerà i frutti.

Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Chi ha trovato moglie ha trovato un bene e ha ottenuto un favore dall’Eterno.

Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Il povero parla supplicando, il ricco risponde con durezza.

I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Chi ha molti amici li ha per sua disgrazia; ma v’è tale amico, ch’è più affezionato d’un fratello.

En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.