Job 19

Allora Giobbe rispose e disse:

Da tok Job til orde og sa:

"Fino a quando affliggerete l’anima mia e mi tormenterete coi vostri discorsi?

Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?

Son già dieci volte che m’insultate, e non vi vergognate di malmenarmi.

Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.

Dato pure ch’io abbia errato, il mio errore concerne me solo.

Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.

Ma se proprio volete insuperbire contro di me e rimproverarmi la vergogna in cui mi trovo,

Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?

allora sappiatelo: chi m’ha fatto torto e m’ha avvolto nelle sue reti è Dio.

Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!

Ecco, io grido: "Violenza!" e nessuno risponde; imploro aiuto, ma non c’è giustizia!

Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

Dio m’ha sbarrato la via e non posso passare, ha coperto di tenebre il mio cammino.

Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.

M’ha spogliato della mia gloria, m’ha tolto dal capo la corona.

Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.

M’ha demolito a brano a brano, e io me ne vo! ha sradicata come un albero la mia speranza.

Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

Ha acceso l’ira sua contro di me, e m’ha considerato come suo nemico.

Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.

Le sue schiere son venute tutte insieme, si sono spianata la via fino a me, han posto il campo intorno alla mia tenda.

Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.

Egli ha allontanato da me i miei fratelli, i miei conoscenti si son del tutto alienati da me.

Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

M’hanno abbandonato i miei parenti, gl’intimi miei m’hanno dimenticato.

Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

I miei domestici e le mie serve mi trattan da straniero; agli occhi loro io sono un estraneo.

Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

Chiamo il mio servo, e non risponde, devo supplicarlo con la mia bocca.

Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

Il mio fiato ripugna alla mia moglie, faccio pietà a chi nacque dal seno di mia madre.

Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

Perfino i bimbi mi sprezzano; se cerco d’alzarmi mi scherniscono.

Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

Tutti gli amici più stretti m’hanno in orrore, e quelli che amavo mi si son vòlti contro.

Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

Le mie ossa stanno attaccate alla mia pelle, alla mia carne, non m’è rimasto che la pelle de’ denti.

Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

Pietà, pietà di me, voi, miei amici! ché la man di Dio m’ha colpito.

Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

Perché perseguitarmi come fa Dio? Perché non siete mai sazi della mia carne?

Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

Oh se le mie parole fossero scritte! se fossero consegnate in un libro!

Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,

se con lo scalpello di ferro e col piombo fossero incise nella roccia per sempre!…

ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

Ma io so che il mio Vindice vive, e che alla fine si leverà sulla polvere.

Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

E quando, dopo la mia pelle, sarà distrutto questo corpo, senza la mia carne, vedrò Iddio.

Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

Io lo vedrò a me favorevole; lo contempleranno gli occhi miei, non quelli d’un altro… il cuore, dalla brama, mi si strugge in seno!

han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.

Se voi dite: Come lo perseguiteremo, come troveremo in lui la causa prima dei suoi mali?

Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -

Temete per voi stessi la spada, ché furiosi sono i castighi della spada affinché sappiate che v’è una giustizia".

så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.