Psalms 102

Prière d'un malheureux, lorsqu'il est abattu et qu'il répand sa plainte devant l'Eternel. Eternel, écoute ma prière, Et que mon cri parvienne jusqu'à toi!
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
Ne me cache pas ta face au jour de ma détresse! Incline vers moi ton oreille quand je crie! Hâte-toi de m'exaucer!
Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Car mes jours s'évanouissent en fumée, Et mes os sont enflammés comme un tison.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Mon coeur est frappé et se dessèche comme l'herbe; J'oublie même de manger mon pain.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Mes gémissements sont tels Que mes os s'attachent à ma chair.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Je ressemble au pélican du désert, Je suis comme le chat-huant des ruines;
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Je n'ai plus de sommeil, et je suis Comme l'oiseau solitaire sur un toit.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Chaque jour mes ennemis m'outragent, Et c'est par moi que jurent mes adversaires en fureur.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Je mange la poussière au lieu de pain, Et je mêle des larmes à ma boisson,
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
A cause de ta colère et de ta fureur; Car tu m'as soulevé et jeté au loin.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Mes jours sont comme l'ombre à son déclin, Et je me dessèche comme l'herbe.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Mais toi, Eternel! tu règnes à perpétuité, Et ta mémoire dure de génération en génération.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Tu te lèveras, tu auras pitié de Sion; Car le temps d'avoir pitié d'elle, Le temps fixé est à son terme;
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Car tes serviteurs en aiment les pierres, Ils en chérissent la poussière.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Alors les nations craindront le nom de l'Eternel, Et tous les rois de la terre ta gloire.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Oui, l'Eternel rebâtira Sion, Il se montrera dans sa gloire.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Il est attentif à la prière du misérable, Il ne dédaigne pas sa prière.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Que cela soit écrit pour la génération future, Et que le peuple qui sera créé célèbre l'Eternel!
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Car il regarde du lieu élevé de sa sainteté; Du haut des cieux l'Eternel regarde sur la terre,
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Pour écouter les gémissements des captifs, Pour délivrer ceux qui vont périr,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Afin qu'ils publient dans Sion le nom de l'Eternel, Et ses louanges dans Jérusalem,
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Quand tous les peuples s'assembleront, Et tous les royaumes, pour servir l'Eternel.
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Il a brisé ma force dans la route, Il a abrégé mes jours.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
Je dis: Mon Dieu, ne m'enlève pas au milieu de mes jours, Toi, dont les années durent éternellement!
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Tu as anciennement fondé la terre, Et les cieux sont l'ouvrage de tes mains.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Ils périront, mais tu subsisteras; Ils s'useront tous comme un vêtement; Tu les changeras comme un habit, et ils seront changés.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Mais toi, tu restes le même, Et tes années ne finiront point.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Les fils de tes serviteurs habiteront leur pays, Et leur postérité s'affermira devant toi.
men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.