Psalms 44

(Til sangmesteren. Af Koras sønner. En maskil.) Gud, vi har hørt det med egne ører, vore Fædre har fortalt os derom; du øved en Dåd i deres Dage, i Fortids Dage med din Hånd;
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
Folk drev du bort, men plantede hine, Folkeslag knuste du, men dem lod du brede sig;
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
thi de fik ej Landet i Eje med Sværdet, det var ej deres Arm, der gav dem Sejr, men det var din højre, din Arm og dit Ansigts Lys, thi du havde dem kær.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Du, du er min Konge, min Gud, som sender Jakob Sejr.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Ved dig nedstøder vi Fjenden, Modstanderne træder vi ned i dit Navn;
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
thi ej på min Bue stoler jeg, mit Sværd kan ikke give mig Sejr;
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
men du gav os Sejr over Fjenden, du lod vore Avindsmænd blive til Skamme.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Vi roser os altid af Gud, dit Navn vil vi love for evigt. - Sela.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Dog har du forstødt os, gjort os til Spot, du drager ej med vore Hære;
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
du lader os vige for Fjenden, vore Avindsmænd tager sig Bytte;
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
du har givet os hen som Slagtekvæg, og strøet os ud mellem Folkene,
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
dit Folk har du solgt til Spotpris, vandt ikke Rigdom ved Salget.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Til Hån for Naboer gør du os, til Spot og Spe for Grander,
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
du gør os til Mundheld blandt Folkene, lader Folkeslagene ryste på Hovedet ad os.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Min Skændsel er mig altid i Tanke, og Skam bedækker mit Åsyn
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
for spottende, hånende Tale, for Fjendens og den hævngerriges Blikke.
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Alt det kom over os, skønt vi glemte dig ikke, sveg ikke heller din Pagt!
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Vort Hjerte veg ikke fra dig, vore Skridt forlod ej din Vej.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Dog knuste du os, hvor Sjakalerne bor, og indhylled os i Mørke.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Havde vi glemt vor Guds Navn, bredt Hænderne ud mod en fremmed Gud,
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
vilde Gud ej opspore det? Han kender jo Hjerternes Løn dom
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
nej, for din Skyld dræbes vi Dagen lang og regnes som Slagtekvæg!
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Vågn op, hvi sover du, Herre? Bliv vågen, forstød ej for stedse!
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Hvorfor vil du skjule dit Åsyn, glemme vor Nød og Trængsel?
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Thi vor Sjæl ligger bøjet i Støvet, vort Legeme klæber ved Jorden.
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Stå op og kom os til Hjælp, forløs os for din Miskundheds Skyld!
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!