Matthew 14

V tom čase uslyšel Herodes čtvrták pověst o Ježíšovi.
På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
I řekl služebníkům svým: To jest Jan Křtitel. Onť jest vstal z mrtvých, a protož se divové dějí skrze něho.
og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Nebo Herodes byl jal Jana a svázal jej a dal do žaláře pro Herodiadu manželku Filipa bratra svého.
Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Nebo byl řekl jemu Jan: Nesluší tobě míti jí.
For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
A chtěv zabíti jej, bál se lidu; nebo za proroka jej měli.
Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Když pak slaven byl den narození Herodesova, tancovala dcera Herodiady uprostřed hodovníků, i líbilo se to Herodesovi,
Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Tak že s přísahou zaslíbil jí dáti, zač by ho prosila.
derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
A ona jsuci prve navedena od mateře své, řekla: Dej mi zde na míse hlavu Jana Křtitele.
Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
I zarmoutil se král, ale pro přísahu a pro ty, kteříž spolu s ním stolili, rozkázal jí dáti.
Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
A poslav kata, sťal Jana v žaláři.
og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
I přinesena jest hlava jeho na míse, a dána děvečce. A ona nesla ji mateři své.
Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
A přišedše učedlníci jeho, vzali tělo jeho a pochovali je; a šedše, pověděli to Ježíšovi.
Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
A uslyšev to Ježíš, plavil se odtud na lodičce na místo pusté soukromí. A uslyševše o tom zástupové, šli za ním pěšky z měst.
Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
A vyšed Ježíš, uzřel zástup mnohý. I slitovalo mu se jich, a uzdravoval nemocné jejich.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
A když bylo k večerou, přistoupili k němu učedlníci jeho, řkouce: Pusté jest místo toto, a čas již pominul. Rozpusť zástupy, ať jdouce do městeček, nakoupí sobě pokrmů.
Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Ježíš pak řekl jim: Není potřebí odcházeti, dejte vy jim jísti.
Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
A oni řkou jemu: Nemáme zde, než pět chlebů a dvě rybě.
De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Kterýžto dí jim: Přinestež mi je sem.
Men han sa: Hent dem hit til mig!
A rozkázav zástupu posaditi se na trávě a vzav pět chlebů a dvě rybě, vzhléd v nebe, požehnal, a lámaje, dal učedlníkům chleby, a učedlníci zástupům.
Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
I jedli všickni a nasyceni jsou. I sebrali pozůstalých drobtů, dvanácte košů plných.
Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Těch pak, kteříž jedli, bylo okolo pěti tisíců mužů, kromě žen a dětí.
Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
A ihned přinutil učedlníky své, aby vstoupili na lodí a předešli jej za moře, dokudž by nerozpustil zástupů.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
A rozpustiv zástupy, vstoupil na horu soukromí, aby se modlil. A když byl večer, sám byl tam.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Lodí pak již byla uprostřed moře, zmítající se vlnami, nebo byl vítr odporný jim.
Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Při čtvrtém pak bdění nočním bral se k nim Ježíš, jda po moři.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
A vidouce jej učedlníci po moři jdoucího, zarmoutili se, řkouce: Obluda jest. A strachem křičeli.
Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Ale ihned Ježíš promluvil k nim, řka: Doufejtež, jáť jsem, nebojte se.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
I odpověděv Petr, řekl: Pane, jsi-li ty, rozkažiž mi k sobě přijíti po vodě.
Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
A on řekl: Pojď. A vystoupiv Petr z lodí, šel po vodě, aby přišel k Ježíšovi.
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Ale vida vítr tuhý, bál se. A počav tonouti, zkřikl, řka: Pane, pomoz mi.
Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
A ihned Ježíš vztáh ruku, ujal jej a řekl jemu: Malé víry, pročežs pochyboval?
Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
A jakž oni vstoupili na lodí, přestal vítr.
Og da de steg i båten, la vinden sig.
Ti pak, kteříž na lodí byli, přistoupivše, klaněli se jemu, řkouce: Jistě Syn Boží jsi.
Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
A přeplavivše se, přišli do země Genezaretské.
Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
A poznavše jej muži místa toho, rozeslali po vší té krajině vůkol, a shromáždili k němu všecky neduživé.
Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
A prosili ho, aby se aspoň podolka roucha jeho dotkli. A kteřížkoli dotkli se, uzdraveni jsou.
og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.