Job 28

"Da, srebro ima svoja nalazišta, a zlato mjesta gdje se pročišćava.

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

Ruda željezna iz zemlje se vadi, a iz rudače rastaljene bakar.

jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

Ljudi tami postavljaju granice i kopaju do najvećih dubina za kamenom u mraku zakopanim.

De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

Čeljad iz tuđine rovove dube do kojih ljudska ne dopire noga, visi njišuć' se, daleko od ljudi.

de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

Krilo zemlje iz kojeg kruh nam niče kao od vatre sve je razrovano.

Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

Stijene njene safira su skrovišta, prašina zlatna krije se u njima.

Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

Tih putova ne znaju grabljivice, jastrebovo ih oko ne opaža.

Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

Zvijeri divlje njima nisu kročile niti je kada lav njima prošao.

stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

Ali na kamen diže čovjek ruku te iz korijena prevraća planine.

På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

U kamenu prokopava prolaze, oko mu sve dragocjeno opaža.

I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

Žilama vode on tok zaustavlja; stvari skrivene nosi na vidjelo.

De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

Ali otkuda nam Mudrost dolazi? Na kojemu mjestu Razum prebiva?

Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

Čovjek njezina ne poznaje puta, u zemlji živih nisu je otkrili.

Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

Bezdan govori: 'U meni je nema!' a more: 'Ne nalazi se kod mene!'

Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

Zlatom se čistim kupiti ne može, ni cijenu njenu srebrom odmjeriti;

Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

ne mjeri se ona zlatom ofirskim, ni oniksom skupim pa ni safirom.

Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

Sa zlatom, staklom ne poređuje se, nit' se daje za sud od suha zlata.

Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

Čemu spominjat' prozirac, koralje, bolje je steći Mudrost no biserje.

Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

Što je prema njoj topaz etiopski? Ni čistim zlatom ne procjenjuje se.

Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

Ali otkuda nam Mudrost dolazi? Na kojemu mjestu Razum prebiva?

Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

Sakrivena je očima svih živih; ona izmiče pticama nebeskim.

Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

Propast paklena i Smrt izjavljuju: 'Za slavu njenu mi smo samo čuli.'

avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

Jedino je Bog put njen proniknuo, on jedini znade gdje se nalazi.

Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

Jer pogledom granice zemlje hvata i opaža sve pod svodom nebeskim.

For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

Kad htjede vjetru odredit težinu i mjerilom svu vodu izmjeriti,

Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

kad je zakone daždu nametnuo i oblacima gromovnim putove,

da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

tad ju je vidio te izmjerio, učvrstio i do dna ispitao.

da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

A potom je rekao čovjeku: Strah Gospodnji - eto što je mudrost; 'Zla se kloni' - to ti je razumnost."

Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.