Job 4

respondens autem Eliphaz Themanites dixit

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

si coeperimus loqui tibi forsitan moleste accipias sed conceptum sermonem tenere quis possit

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

ecce docuisti multos et manus lassas roborasti

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

vacillantes confirmaverunt sermones tui et genua trementia confortasti

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

nunc autem venit super te plaga et defecisti tetigit te et conturbatus es

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

timor tuus fortitudo tua patientia tua et perfectio viarum tuarum

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

recordare obsecro te quis umquam innocens perierit aut quando recti deleti sint

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

quin potius vidi eos qui operantur iniquitatem et seminant dolores et metunt eos

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

flante Deo perisse et spiritu irae eius esse consumptos

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

rugitus leonis et vox leaenae et dentes catulorum leonum contriti sunt

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

tigris periit eo quod non haberet praedam et catuli leonis dissipati sunt

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

porro ad me dictum est verbum absconditum et quasi furtive suscepit auris mea venas susurri eius

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

in horrore visionis nocturnae quando solet sopor occupare homines

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

pavor tenuit me et tremor et omnia ossa mea perterrita sunt

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

et cum spiritus me praesente transiret inhorruerunt pili carnis meae

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

stetit quidam cuius non agnoscebam vultum imago coram oculis meis et vocem quasi aurae lenis audivi

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

numquid homo Dei conparatione iustificabitur aut factore suo purior erit vir

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

ecce qui serviunt ei non sunt stabiles et in angelis suis repperit pravitatem

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

quanto magis hii qui habitant domos luteas qui terrenum habent fundamentum consumentur velut a tinea

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

de mane usque ad vesperum succidentur et quia nullus intellegit in aeternum peribunt

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

qui autem reliqui fuerint auferentur ex eis morientur et non in sapientia

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.