Galatians 4

dico autem quanto tempore heres parvulus est nihil differt servo cum sit dominus omnium

Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

sed sub tutoribus est et actoribus usque ad praefinitum tempus a patre

men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

ita et nos cum essemus parvuli sub elementis mundi eramus servientes

Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

at ubi venit plenitudo temporis misit Deus Filium suum factum ex muliere factum sub lege

men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

ut eos qui sub lege erant redimeret ut adoptionem filiorum reciperemus

forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

quoniam autem estis filii misit Deus Spiritum Filii sui in corda nostra clamantem Abba Pater

Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

itaque iam non es servus sed filius quod si filius et heres per Deum

Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

sed tunc quidem ignorantes Deum his qui natura non sunt dii serviebatis

Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

nunc autem cum cognoveritis Deum immo cogniti sitis a Deo quomodo convertimini iterum ad infirma et egena elementa quibus denuo servire vultis

men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

dies observatis et menses et tempora et annos

I tar vare på dager og måneder og tider og år;

timeo vos ne forte sine causa laboraverim in vobis

jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

estote sicut et ego quia et ego sicut vos fratres obsecro vos nihil me laesistis

Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

scitis autem quia per infirmitatem carnis evangelizavi vobis iam pridem

men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

et temptationem vestram in carne mea non sprevistis neque respuistis sed sicut angelum Dei excepistis me sicut Christum Iesum

og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

ubi est ergo beatitudo vestra testimonium enim perhibeo vobis quia si fieri posset oculos vestros eruissetis et dedissetis mihi

Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

ergo inimicus vobis factus sum verum dicens vobis

Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

aemulantur vos non bene sed excludere vos volunt ut illos aemulemini

De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

bonum autem aemulamini in bono semper et non tantum cum praesens sum apud vos

Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

filioli mei quos iterum parturio donec formetur Christus in vobis

Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

vellem autem esse apud vos modo et mutare vocem meam quoniam confundor in vobis

Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

dicite mihi qui sub lege vultis esse legem non legistis

Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

scriptum est enim quoniam Abraham duos filios habuit unum de ancilla et unum de libera

Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

sed qui de ancilla secundum carnem natus est qui autem de libera per repromissionem

men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

quae sunt per allegoriam dicta haec enim sunt duo testamenta unum quidem a monte Sina in servitutem generans quae est Agar

I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

Sina enim mons est in Arabia qui coniunctus est ei quae nunc est Hierusalem et servit cum filiis eius

For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

illa autem quae sursum est Hierusalem libera est quae est mater nostra

Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

scriptum est enim laetare sterilis quae non paris erumpe et exclama quae non parturis quia multi filii desertae magis quam eius quae habet virum

for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

nos autem fratres secundum Isaac promissionis filii sumus

Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

sed quomodo tunc qui secundum carnem natus fuerat persequebatur eum qui secundum spiritum ita et nunc

Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

sed quid dicit scriptura eice ancillam et filium eius non enim heres erit filius ancillae cum filio liberae

Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

itaque fratres non sumus ancillae filii sed liberae qua libertate nos Christus liberavit

Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.