Job 4

Y RESPONDIÓ Eliphaz el Temanita, y dijo:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Si probáremos á hablarte, serte ha molesto; Mas ¿quién podrá detener las palabras?
Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
He aquí, tú enseñabas á muchos, Y las manos flacas corroborabas;
Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Al que vacilaba, enderezaban tus palabras, Y esforzabas las rodillas que decaían.
dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Mas ahora que el mal sobre ti ha venido, te es duro; Y cuando ha llegado hasta ti, te turbas.
Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
¿Es éste tu temor, tu confianza, Tu esperanza, y la perfección de tus caminos?
Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Recapacita ahora, ¿quién que fuera inocente se perdiera? Y ¿en dónde los rectos fueron cortados?
Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Como yo he visto, los que aran iniquidad Y siembran injuria, la siegan.
Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Perecen por el aliento de Dios, Y por el espíritu de su furor son consumidos.
De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
El bramido del león, y la voz del león, Y los dientes de los leoncillos son quebrantados.
Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
El león viejo perece por falta de presa, Y los hijos del león son esparcidos.
Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
El negocio también me era á mí oculto; Mas mi oído ha percibido algo de ello.
Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
En imaginaciones de visiones nocturnas, Cuando el sueño cae sobre los hombres,
under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Sobrevínome un espanto y un temblor, Que estremeció todos mis huesos:
Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Y un espíritu pasó por delante de mí, Que hizo se erizara el pelo de mi carne.
Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Paróse un fantasma delante de mis ojos, Cuyo rostro yo no conocí, Y quedo, oí que decía:
Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
¿Si será el hombre más justo que Dios? ¿Si será el varón más limpio que el que lo hizo?
Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
He aquí que en sus siervos no confía, Y notó necedad en sus ángeles
Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
¡Cuánto más en los que habitan en casas de lodo, Cuyo fundamento está en el polvo, Y que serán quebrantados de la polilla!
hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
De la mañana á la tarde son quebrantados, Y se pierden para siempre, sin haber quien lo considere.
Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
¿Su hermosura, no se pierde con ellos mismos? Mueren, y sin sabiduría.
Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.