Proverbs 23

Dacă stai la masă la unul din cei mari, ia seama ce ai dinainte:

Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

pune-ţi un cuţit în gît, dacă eşti prea lacom.

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

Nu pofti mîncările lui alese, căci sînt o hrană înşelătoare.

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

Nu te chinui ca să te îmbogăţeşti, nu-ţi pune priceperea în aceasta.

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

Abia ţi-ai aruncat ochii spre ea şi nu mai este; căci bogăţia îşi face aripi, şi, ca vulturul, îşi ia sborul spre ceruri.

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

Nu mînca pînea celui pismaş, şi nu pofti mîncările lui alese,

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

căci el este ca unul care îşi face socotelile în suflet. ,,Mănîncă şi bea``, îţi va zice el; dar inima lui nu este cu tine.

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

Bucata pe care ai mîncat -o, o vei vărsa, şi cuvintele plăcute pe cari le vei spune, sînt perdute.

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

Nu vorbi la urechea celui nebun, căci el nesocoteşte cuvintele tale înţelepte.

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

Nu muta hotarul văduvei, şi nu intra în ogorul orfanilor,

Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

căci răzbunătorul lor este puternic: El le va apăra pricina împotriva ta.

For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

Deschide-ţi inima la învăţătură, şi urechile la cuvintele ştiinţei.

Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

Nu cruţa copilul de mustrare, căci dacă -l vei lovi cu nuiaua, nu va muri.

La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

Lovindu -l cu nuiaua, îi scoţi sufletul din locuinţa morţilor.

Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

Fiule, dacă-ţi va fi inima înţeleaptă, inima mea se va bucura;

Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

şi lăuntrul meu se va veseli, cînd buzele tale vor spune ce este bine.

og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

Să nu-ţi pizmuiască inima pe cei păcătoşi, ci să aibă totdeauna frică de Domnul;

La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

căci este o răsplată, şi nu ţi se va tăia nădejdea.

Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

Ascultă, fiule, şi fii înţelept; îndreaptă-ţi inima pe calea cea dreaptă.

Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

Nu fi printre ceice beau vin, nici printre ceice se îmbuibează cu carne.

Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

Căci beţivul şi cel ce se dedă la îmbuibare sărăcesc, şi aţipirea te face să porţi zdrenţe.

For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

Asculă pe tatăl tău, care te -a născut, şi nu nesocoti pe mamă-ta, cînd a îmbătrînit.

Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

Cumpără adevărul, şi nu -l vinde, înţelepciunea, învăţătura şi priceperea.

Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

Tatăl celui neprihănit se veseleşte, şi cel ce dă naştere unui înţelept se bucură.

Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

Să se bucure tatăl tău şi mama ta, să se veselească cea care te -a născut.

La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

Fiule, dă-mi inima ta, şi să găsească plăcere ochii tăi în căile Mele.

Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

Căci curva este o groapă adîncă, şi străina o fîntînă strîmtă.

For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

Ea pîndeşte ca un hoţ, şi măreşte între oameni numărul celor stricaţi.

ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

Ale cui sînt vaietele? Ale cui sînt oftările? Ale cui sînt neînţelegerile? Ale cui sînt plîngerile? Ale cui sînt rănirile fără pricină? Ai cui sînt ochii roşi?

Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

Ale celor ce întîrzie la vin, şi se duc să golească paharul cu vin amestecat.

De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

Nu te uita la vin cînd curge roş şi face mărgăritare în pahar; el alunecă uşor,

Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

dar pe urmă ca un şarpe muşcă şi înţeapă ca un basilisc.

Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

Ochii ţi se vor uita după femeile altora, şi inima îţi va vorbi prostii.

dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

Vei fi ca un om culcat în mijlocul mării, ca un om culcat pe vîrful unui catarg.

og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

,,M'a lovit... dar nu mă doare!... M'a bătut... dar nu simt nimic! Cînd... mă voi trezi? Mai vreau vin!``

Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.