Psalms 44

Przedniejszemu śpiewakowi z synów Korego psalm nauczający.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
Boże! uszami naszemi słyszeliśmy; ojcowie nasi powiadali nam o sprawach, któreś czynił za dni ich, za dni starodawnych.
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Tyś ręką swą wypędził pogan, a onycheś wszczepił; wytraciłeś narody, a onycheś rozkrzewił.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Bo nie przez miecz swój posiedli ziemię, i ramię ich nie wybawiło ich, ale prawica twoja i ramię twoje, a światłość oblicza twego, przeto, żeś ich upodobał sobie.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Tyś sam król mój, o Boże! sprawże wielkie wybawienie Jakóbowi.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Przez cię nieprzyjaciół naszych porażaliśmy; w imieniu twojem deptaliśmy powstawających przeciwko nam.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Bom w łuku moim nie ufał, ani miecz mój obronił mię;
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Aleś nas ty wybawiał od nieprzyjaciół naszych, a nienawidzących nas zawstydzałeś.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Przetoż chlubimy się w tobie, Boże! na każdy dzień, a imię twoje na wieki wysławiamy. Sela.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
Ale teraz odrzuciłeś i zawstydziłeś nas, a nie wychodzisz z wojskami naszemi.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Sprawiłeś, żeśmy tył podali nieprzyjacielowi, a ci, którzy nas mają w nienawiści, rozchwycili między się dobra nasze.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Podałeś nas jako owce na żer, a między pogan rozproszyłeś nas.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Sprzedałeś lud twój za nic, a nie podniosłeś ceny ich.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Podałeś nas na wzgardę sąsiadom naszym, na szyderstwo i na pośmiech tym, którzy są około nas.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Wystawiłeś nas na przypowieść między poganami, tak, że nad nami narody głową kiwają.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Na każdy dzień wstyd mój jest przedemną, a hańba twarzy mojej okrywa mię.
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Dla głosu tego, który mię sromoci i potwarza, dla nieprzyjaciela, i tego, który się mści.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
To wszystko przyszło na nas; a wżdyśmy cię nie zapomnieli, aniśmy wzruszyli przymierza twego.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Nie cofnęło się nazad serce nasze, ani się uchyliły kroki nasze od ścieżki twojej,
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Chociażeś nas był potarł, wrzuciwszy nas na miejsce smoków, i okryłeś nas cieniem śmierci.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Byśmyć byli zapomnieli imienia Boga naszego, a podnieśli ręce nasze do Boga cudzego,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Iazliby się był Bóg o tem nie pytał? gdyż on wie skrytości serca.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Aleć nas dla ciebie zabijają na każdy dzień; poczytają nas jako owce na rzeź zgotowane.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Ocuć się; przeczże śpisz, Panie! Przebudź się, nie odrzucaj nas na wieki.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Przeczże oblicze twoje ukrywasz, a zapominasz utrapienia naszego i ucisku naszego?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Albowiem potłoczona jest aż do prochu dusza nasza, a przylgnął do ziemi żywot nasz. Powstańże na ratunek nasz, a odkup nas dla miłosierdzia twego.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!