Proverbs 13

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Syn mądry przyjmuje ćwiczenie ojcowskie, ale naśmiewca nie słucha strofowania.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Każdy będzie pożywał dobrego z owocu ust swoich; ale dusza przewrotnych krzywdy pożywać będzie.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Kto strzeże ust swych, strzeże duszy swojej; kto lekkomyślnie otwiera wargi swe, będzie starty.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Dusza leniwego żąda, a nic nie ma; ale dusza pracowitych zbogaci się.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Słowa kłamliwego nienawidzi sprawiedliwy; ale niezbożny staje się obrzydliwym i shańbionym.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Sprawiedliwość strzeże tego, który żyje bez zmazy; ale niezbożność podwraca grzesznika.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Znajduje się taki co się czyni bogatym, a nie ma nic; i taki, co się czyni ubogim, choć ma wiele bogactw.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Okup żywota człowieczego jest bogactwo jego; ale ubogi nie słucha łajania.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
Światłość sprawiedliwych jasna: ale pochodnia bezbożnych zgaśnie.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Samą tylko pychą człowiek zwady wszczyna, ale przy tych, co radę przyjmują, jest mądrość.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Bogactwa źle nabyte umniejszą się; ale kto je zgromadza ręką swą, przyczynia ich.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Nadzieja długa wątli serce; ale żądość wypełniona jest drzewem żywota.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Kto gardzi słowem Bożem, sam sobie szkodzi; ale kto się boi przykazania jego, odniesie nagrodę.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Nauka mądrego jest źródłem żywota ku ochronieniu się sideł śmierci.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Rozum dobry daje łaskę; ale droga przewrotnych jest przykra.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Każdy ostrożny umiejętnie sobie poczyna; ale głupi rozpościera głupstwo.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Poseł niezbożny upada we złe; ale poseł wierny jest lekarstwem.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Ubóstwo i zelżywość przyjdzie na tego, który się wyłamuje z karności; ale kto przestrzega upominania, wysławiony będzie.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Żądność wypełniona słodka jest duszy; ale odstąpić od złego, głupim jest obrzydliwością.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Kto chodzi z mądrymi, mądrym będzie; ale kto towarzyszy z głupimi, startym będzie.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Nieszczęście grzeszników ściga; ale sprawiedliwym Bóg dobrem nagrodzi.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
Dobry człowiek zostawia dziedzictwo synom synów swoich; ale majętność grzesznika sprawiedliwemu zachowana bywa.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Obfita żywność na roli ubogich, a drugi ginie przez nieroztropność.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Kto zawściąga rózgi swej, ma w nienawiści syna swego; ale kto go miłuje, wczas go karze.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Sprawiedliwy je, i nasyca duszę swoję; ale żołądek niezbożnych niedostatek cierpi.