Psalms 44

We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, what work thou didst in their days, in the times of old.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

How thou didst drive out the heathen with thy hand, and plantedst them; how thou didst afflict the people, and cast them out.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

For they got not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour unto them.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Thou art my King, O God: command deliverances for Jacob.

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Through thee will we push down our enemies: through thy name will we tread them under that rise up against us.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

But thou hast saved us from our enemies, and hast put them to shame that hated us.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

In God we boast all the day long, and praise thy name for ever. Selah.

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

Thou makest us to turn back from the enemy: and they which hate us spoil for themselves.

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Thou hast given us like sheep appointed for meat; and hast scattered us among the heathen.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Thou sellest thy people for nought, and dost not increase thy wealth by their price.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Thou makest us a reproach to our neighbours, a scorn and a derision to them that are round about us.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Thou makest us a byword among the heathen, a shaking of the head among the people.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

My confusion is continually before me, and the shame of my face hath covered me,

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

For the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and avenger.

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy way;

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Shall not God search this out? for he knoweth the secrets of the heart.

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Yea, for thy sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Awake, why sleepest thou, O Lord? arise, cast us not off for ever.

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Wherefore hidest thou thy face, and forgettest our affliction and our oppression?

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth unto the earth.

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Arise for our help, and redeem us for thy mercies' sake.

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!