Psalms 44

Al capo de’ musici. Dei figliuoli di Core. Cantico. O Dio, noi abbiamo udito coi nostri orecchi, i nostri padri ci hanno raccontato l’opera che compisti ai loro giorni, ai giorni antichi.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

Tu con la tua mano scacciasti le nazioni e stabilisti i nostri padri; distruggesti dei popoli per estender loro.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Poiché essi non conquistarono il paese con la loro spada, né fu il loro braccio che li salvò, ma la tua destra, il tuo braccio, la luce del tuo volto, perché li gradivi.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Tu sei il mio re, o Dio, ordina la salvezza di Giacobbe!

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Con te noi abbatteremo i nostri nemici, nel tuo nome calpesteremo quelli che si levan contro a noi.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Poiché non è nel mio arco che io confido, e non è la mia spada che mi salverà;

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

ma sei tu che ci salvi dai nostri nemici e rendi confusi quelli che ci odiano.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

In Dio noi ci glorieremo, ogni giorno e celebreremo il tuo nome in perpetuo. Sela.

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Ma ora ci hai reietti e coperti d’onta, e non esci più coi nostri eserciti.

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

Tu ci fai voltar le spalle davanti al nemico, e quelli che ci odiano ci depredano.

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Ci hai dati via come pecore da mangiare, e ci hai dispersi fra le nazioni.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Tu vendi il tuo popolo per un nulla, e non ti sei tenuto alto nel fissarne il prezzo.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Tu ci fai oggetto d’obbrobrio per i nostri vicini, di beffe e di scherno per quelli che ci stan d’intorno.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Tu ci rendi la favola delle nazioni, e i popoli scuotono il capo, quando si tratta di noi.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Tuttodì l’onta mia mi sta dinanzi, e la vergogna mi cuopre la faccia

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

all’udire chi mi vitupera e m’oltraggia, al vedere il nemico ed il vendicativo.

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Tutto questo ci è avvenuto. Eppure non t’abbiam dimenticato e non siamo stati infedeli al tuo patto.

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Il nostro cuore non si è rivolto indietro, e i nostri passi non si sono sviati dal tuo sentiero,

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

perché tu ci avessi a fiaccare cacciandoci in dimore di sciacalli, perché tu avessi a stender su noi l’ombra della morte.

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Se avessimo dimenticato il nome del nostro Dio, e avessimo teso le mani verso un dio straniero,

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Dio non l’avrebbe egli scoperto? Poich’egli conosce i segreti del cuore.

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Anzi è per cagion tua che siamo ogni dì messi a morte, e reputati come pecore da macello.

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Risvegliati! Perché dormi, o Signore? Destati, non rigettarci in perpetuo!

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Perché nascondi la tua faccia e dimentichi la nostra afflizione e la nostra oppressione?

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Poiché l’anima nostra è abbattuta nella polvere; il nostro corpo aderisce alla terra.

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Lèvati in nostro aiuto, e liberaci, per amor della tua benignità.

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!