Psalms 55

victori in psalmis eruditi David exaudi Deus orationem meam et ne dispicias deprecationem meam

Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

adtende mihi et exaudi me humiliatus sum in meditatione mea et conturbatus

Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

a voce inimici a facie persequentis impii quoniam proiecerunt super me iniquitatem et in furore adversabantur mihi

Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

cor meum doluit in vitalibus meis et terrores mortis ceciderunt super me

for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

timor et tremor venit super me et operuit me caligo

Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

et dixi quis dabit mihi pinnas columbae ut volem et requiescam

Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

ut procul abeam et commorer in deserto semper

Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

festinabo ut salver ab spiritu tempestatis et turbinis

Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

praecipita Domine divide linguas eorum quoniam vidi iniquitatem et contradictionem in civitate

Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

die et nocte circumeuntes muros eius scelus et dolorem in medio eius

Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

insidiae in vitalibus eius et non recedet de plateis eius damnum et fraudulentia

Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

non enim inimicus exprobravit mihi ut sustineam neque is qui me oderat super me magnificatus est ut abscondar ab eo

Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

sed tu homo unianimis meus dux meus et notus meus

For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

qui simul habuimus dulce secretum in domo Dei ambulavimus in terrore

men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

veniat mors super eos descendant in infernum viventes quia nequitiae in congregatione eorum et in medio eorum

vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

ego ad Deum clamabo et Dominus salvabit me

Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

vespere et mane et meridie eloquar et resonabo et exaudiet vocem meam

Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

redimet in pace animam meam ab adpropinquantibus mihi multi enim fuerunt adversum me

Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

exaudiet Deus et humiliabit eos qui iudex est ab initio semper non enim mutantur neque timent Deum

Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

extendit manum suam ad pacifica sua contaminabit pactum suum

Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.

nitidius butyro os eius pugnat autem cor illius molliores sermones eius oleo cum sint lanceae

Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.

proice super Dominum caritatem tuam et ipse enutriet te non dabit in aeternum fluctuationem iusto

Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

tu autem Deus deduces eos in puteum interitus viri sanguinum et dolosi non dimidiabunt dies suos ego autem fiduciam habeo tui

Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.