Psalms 56

56:1

victori pro columba muta eo quod procul abierit David humilis et simplex quando tenuerunt eum Palestini in Geth miserere mei Deus quoniam conculcavit me homo tota die pugnans tribulavit me

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat.

56:2

conculcaverunt me insidiatores mei tota die multi enim qui pugnant contra me Altissime

Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

56:3

quacumque die territus fuero ego in te confidam

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

56:4

in Deo laudavi verbum in Deo speravi non timebo quid faciat caro mihi

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

56:5

tota die sermonibus me adfligebant contra me omnes cogitationes eorum in malum

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

56:6

congregabuntur abscondite plantas meas observabunt expectantes animam meam

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

56:7

quia nullus est salvus in eis in furore populos detrahet Deus

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

56:8

secretiora mea numerasti pone lacrimam meam in conspectu tuo sed non in narratione tua

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

56:9

tunc convertentur inimici mei retrorsum in quacumque die invocavero hoc scio quia Deus meus es

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

56:10

in Deo laudabo verbum in Domino praedicabo sermonem in Deo speravi non timebo quid faciat homo mihi

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

56:11

in me sunt Deus vota tua reddam gratiarum actiones tibi

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

56:12

quia liberasti animam meam de morte et pedes meos de lapsu ut ambulem coram Deo in luce viventium

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

56:13

pro victoria ut non disperdas David humilem et simplicem quando fugit a facie Saul in spelunca miserere mei Deus miserere mei quoniam in te sperat anima mea in umbra alarum tuarum sperabo donec transeant insidiae

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.