Matthew 25

tunc simile erit regnum caelorum decem virginibus quae accipientes lampadas suas exierunt obviam sponso et sponsae

Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

quinque autem ex eis erant fatuae et quinque prudentes

Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

sed quinque fatuae acceptis lampadibus non sumpserunt oleum secum

de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

prudentes vero acceperunt oleum in vasis suis cum lampadibus

men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

moram autem faciente sponso dormitaverunt omnes et dormierunt

Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

media autem nocte clamor factus est ecce sponsus venit exite obviam ei

Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

tunc surrexerunt omnes virgines illae et ornaverunt lampades suas

Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

fatuae autem sapientibus dixerunt date nobis de oleo vestro quia lampades nostrae extinguntur

Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

responderunt prudentes dicentes ne forte non sufficiat nobis et vobis ite potius ad vendentes et emite vobis

Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

dum autem irent emere venit sponsus et quae paratae erant intraverunt cum eo ad nuptias et clausa est ianua

Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

novissime veniunt et reliquae virgines dicentes domine domine aperi nobis

Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

at ille respondens ait amen dico vobis nescio vos

Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

vigilate itaque quia nescitis diem neque horam

Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

sicut enim homo proficiscens vocavit servos suos et tradidit illis bona sua

For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

et uni dedit quinque talenta alii autem duo alii vero unum unicuique secundum propriam virtutem et profectus est statim

og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

abiit autem qui quinque talenta acceperat et operatus est in eis et lucratus est alia quinque

Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

similiter qui duo acceperat lucratus est alia duo

Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

qui autem unum acceperat abiens fodit in terra et abscondit pecuniam domini sui

Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

post multum vero temporis venit dominus servorum illorum et posuit rationem cum eis

Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

et accedens qui quinque talenta acceperat obtulit alia quinque talenta dicens domine quinque talenta mihi tradidisti ecce alia quinque superlucratus sum

Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

ait illi dominus eius euge bone serve et fidelis quia super pauca fuisti fidelis super multa te constituam intra in gaudium domini tui

Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

accessit autem et qui duo talenta acceperat et ait domine duo talenta tradidisti mihi ecce alia duo lucratus sum

Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

ait illi dominus eius euge serve bone et fidelis quia super pauca fuisti fidelis supra multa te constituam intra in gaudium domini tui

Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

accedens autem et qui unum talentum acceperat ait domine scio quia homo durus es metis ubi non seminasti et congregas ubi non sparsisti

Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

et timens abii et abscondi talentum tuum in terra ecce habes quod tuum est

derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

respondens autem dominus eius dixit ei serve male et piger sciebas quia meto ubi non semino et congrego ubi non sparsi

Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

oportuit ergo te mittere pecuniam meam nummulariis et veniens ego recepissem utique quod meum est cum usura

derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

tollite itaque ab eo talentum et date ei qui habet decem talenta

Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

omni enim habenti dabitur et abundabit ei autem qui non habet et quod videtur habere auferetur ab eo

For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

et inutilem servum eicite in tenebras exteriores illic erit fletus et stridor dentium

Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

cum autem venerit Filius hominis in maiestate sua et omnes angeli cum eo tunc sedebit super sedem maiestatis suae

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

et congregabuntur ante eum omnes gentes et separabit eos ab invicem sicut pastor segregat oves ab hedis

Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

et statuet oves quidem a dextris suis hedos autem a sinistris

og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

tunc dicet rex his qui a dextris eius erunt venite benedicti Patris mei possidete paratum vobis regnum a constitutione mundi

Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

esurivi enim et dedistis mihi manducare sitivi et dedistis mihi bibere hospes eram et collexistis me

For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

nudus et operuistis me infirmus et visitastis me in carcere eram et venistis ad me

jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

tunc respondebunt ei iusti dicentes Domine quando te vidimus esurientem et pavimus sitientem et dedimus tibi potum

Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

quando autem te vidimus hospitem et colleximus te aut nudum et cooperuimus

Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

aut quando te vidimus infirmum aut in carcere et venimus ad te

Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

et respondens rex dicet illis amen dico vobis quamdiu fecistis uni de his fratribus meis minimis mihi fecistis

Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

tunc dicet et his qui a sinistris erunt discedite a me maledicti in ignem aeternum qui paratus est diabolo et angelis eius

Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

esurivi enim et non dedistis mihi manducare sitivi et non dedistis mihi potum

For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

hospes eram et non collexistis me nudus et non operuistis me infirmus et in carcere et non visitastis me

jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

tunc respondebunt et ipsi dicentes Domine quando te vidimus esurientem aut sitientem aut hospitem aut nudum aut infirmum vel in carcere et non ministravimus tibi

Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

tunc respondebit illis dicens amen dico vobis quamdiu non fecistis uni de minoribus his nec mihi fecistis

Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

et ibunt hii in supplicium aeternum iusti autem in vitam aeternam

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.