Job 17

spiritus meus adtenuabitur dies mei breviabuntur et solum mihi superest sepulchrum

Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

non peccavi et in amaritudinibus moratur oculus meus

Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

libera me et pone iuxta te et cuiusvis manus pugnet contra me

Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?

cor eorum longe fecisti a disciplina et propterea non exaltabuntur

Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

praedam pollicetur sociis et oculi filiorum eius deficient

Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.

posuit me quasi in proverbium vulgi et exemplum sum coram eis

Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

caligavit ab indignatione oculus meus et membra mea quasi in nihili redacta sunt

Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

stupebunt iusti super hoc et innocens contra hypocritam suscitabitur

Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

et tenebit iustus viam suam et mundis manibus addet fortitudinem

men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

igitur vos omnes convertimini et venite et non inveniam in vobis ullum sapientem

Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

dies mei transierunt cogitationes meae dissipatae sunt torquentes cor meum

Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

noctem verterunt in diem et rursum post tenebras spero lucem

Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

si sustinuero infernus domus mea est in tenebris stravi lectulum meum

Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

putredini dixi pater meus es mater mea et soror mea vermibus

roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

ubi est ergo nunc praestolatio mea et patientiam meam quis considerat

hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

in profundissimum infernum descendent omnia mea putasne saltim ibi erit requies mihi

Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.