Acts 4

loquentibus autem illis ad populum supervenerunt sacerdotes et magistratus templi et Sadducaei
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
dolentes quod docerent populum et adnuntiarent in Iesu resurrectionem ex mortuis
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
et iniecerunt in eis manus et posuerunt eos in custodiam in crastinum erat enim iam vespera
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
multi autem eorum qui audierant verbum crediderunt et factus est numerus virorum quinque milia
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
factum est autem in crastinum ut congregarentur principes eorum et seniores et scribae in Hierusalem
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
et Annas princeps sacerdotum et Caiphas et Iohannes et Alexander et quotquot erant de genere sacerdotali
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
et statuentes eos in medio interrogabant in qua virtute aut in quo nomine fecistis hoc vos
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
tunc Petrus repletus Spiritu Sancto dixit ad eos principes populi et seniores
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
si nos hodie diiudicamur in benefacto hominis infirmi in quo iste salvus factus est
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
notum sit omnibus vobis et omni plebi Israhel quia in nomine Iesu Christi Nazareni quem vos crucifixistis quem Deus suscitavit a mortuis in hoc iste adstat coram vobis sanus
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
hic est lapis qui reprobatus est a vobis aedificantibus qui factus est in caput anguli
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
et non est in alio aliquo salus nec enim nomen aliud est sub caelo datum hominibus in quo oportet nos salvos fieri
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
videntes autem Petri constantiam et Iohannis conperto quod homines essent sine litteris et idiotae admirabantur et cognoscebant eos quoniam cum Iesu fuerant
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
hominem quoque videntes stantem cum eis qui curatus fuerat nihil poterant contradicere
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
iusserunt autem eos foras extra concilium secedere et conferebant ad invicem
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
dicentes quid faciemus hominibus istis quoniam quidem notum signum factum est per eos omnibus habitantibus in Hierusalem manifestum et non possumus negare
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
sed ne amplius divulgetur in populum comminemur eis ne ultra loquantur in nomine hoc ulli hominum
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
et vocantes eos denuntiaverunt ne omnino loquerentur neque docerent in nomine Iesu
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
Petrus vero et Iohannes respondentes dixerunt ad eos si iustum est in conspectu Dei vos potius audire quam Deum iudicate
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
non enim possumus quae vidimus et audivimus non loqui
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
at illi comminantes dimiserunt eos non invenientes quomodo punirent eos propter populum quia omnes clarificabant Deum in eo quod acciderat
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
annorum enim erat amplius quadraginta homo in quo factum erat signum istud sanitatis
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
dimissi autem venerunt ad suos et adnuntiaverunt eis quanta ad eos principes sacerdotum et seniores dixissent
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
qui cum audissent unianimiter levaverunt vocem ad Deum et dixerunt Domine tu qui fecisti caelum et terram et mare et omnia quae in eis sunt
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
qui Spiritu Sancto per os patris nostri David pueri tui dixisti quare fremuerunt gentes et populi meditati sunt inania
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
adstiterunt reges terrae et principes convenerunt in unum adversus Dominum et adversus Christum eius
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
convenerunt enim vere in civitate ista adversus sanctum puerum tuum Iesum quem unxisti Herodes et Pontius Pilatus cum gentibus et populis Israhel
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
facere quae manus tua et consilium decreverunt fieri
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
et nunc Domine respice in minas eorum et da servis tuis cum omni fiducia loqui verbum tuum
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
in eo cum manum tuam extendas sanitates et signa et prodigia fieri per nomen sancti Filii tui Iesu
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
et cum orassent motus est locus in quo erant congregati et repleti sunt omnes Spiritu Sancto et loquebantur verbum Dei cum fiducia
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
multitudinis autem credentium erat cor et anima una nec quisquam eorum quae possidebant aliquid suum esse dicebat sed erant illis omnia communia
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
et virtute magna reddebant apostoli testimonium resurrectionis Iesu Christi Domini et gratia magna erat in omnibus illis
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
neque enim quisquam egens erat inter illos quotquot enim possessores agrorum aut domorum erant vendentes adferebant pretia eorum quae vendebant
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
et ponebant ante pedes apostolorum dividebantur autem singulis prout cuique opus erat
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
Ioseph autem qui cognominatus est Barnabas ab apostolis quod est interpretatum Filius consolationis Levites Cyprius genere
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
cum haberet agrum vendidit illum et adtulit pretium et posuit ante pedes apostolorum
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.