Genesis 41

Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven.

post duos annos vidit Pharao somnium putabat se stare super fluvium

Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset.

de quo ascendebant septem boves pulchrae et crassae nimis et pascebantur in locis palustribus

Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden.

aliae quoque septem emergebant de flumine foedae confectaeque macie et pascebantur in ipsa amnis ripa in locis virentibus

Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao.

devoraveruntque eas quarum mira species et habitudo corporum erat expergefactus Pharao

Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå.

rursum dormivit et vidit alterum somnium septem spicae pullulabant in culmo uno plenae atque formonsae

Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind.

aliae quoque totidem spicae tenues et percussae uredine oriebantur

Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm.

devorantes omnem priorum pulchritudinem evigilans post quietem

Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham.

et facto mane pavore perterritus misit ad coniectores Aegypti cunctosque sapientes et accersitis narravit somnium nec erat qui interpretaretur

Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder.

tunc demum reminiscens pincernarum magister ait confiteor peccatum meum

Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker.

iratus rex servis suis me et magistrum pistorum retrudi iussit in carcerem principis militum

Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening.

ubi una nocte uterque vidimus somnium praesagum futurorum

Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem.

erat ibi puer hebraeus eiusdem ducis militum famulus cui narrantes somnia

Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt.

audivimus quicquid postea rei probavit eventus ego enim redditus sum officio meo et ille suspensus est in cruce

Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao.

protinus ad regis imperium eductum de carcere Ioseph totonderunt ac veste mutata obtulerunt ei

Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den.

cui ille ait vidi somnia nec est qui edisserat quae audivi te prudentissime conicere

Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.

respondit Ioseph absque me Deus respondebit prospera Pharaoni

Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden.

narravit ergo ille quod viderat putabam me stare super ripam fluminis

Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset.

et septem boves de amne conscendere pulchras nimis et obesis carnibus quae in pastu paludis virecta carpebant

Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land.

et ecce has sequebantur aliae septem boves in tantum deformes et macilentae ut numquam tales in terra Aegypti viderim

Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr.

quae devoratis et consumptis prioribus

Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.

nullum saturitatis dedere vestigium sed simili macie et squalore torpebant evigilans rursum sopore depressus

Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå.

vidi somnium septem spicae pullulabant in culmo uno plenae atque pulcherrimae

Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind.

aliae quoque septem tenues et percussae uredine oriebantur stipula

Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig.

quae priorum pulchritudinem devorarunt narravi coniectoribus somnium et nemo est qui edisserat

Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.

respondit Ioseph somnium regis unum est quae facturus est Deus ostendit Pharaoni

De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm.

septem boves pulchrae et septem spicae plenae septem ubertatis anni sunt eandemque vim somnii conprehendunt

Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme.

septem quoque boves tenues atque macilentae quae ascenderunt post eas et septem spicae tenues et vento urente percussae septem anni sunt venturae famis

Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se.

qui hoc ordine conplebuntur

Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land;

ecce septem anni venient fertilitatis magnae in universa terra Aegypti

men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet;

quos sequentur septem anni alii tantae sterilitatis ut oblivioni tradatur cuncta retro abundantia consumptura est enim fames omnem terram

og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård.

et ubertatis magnitudinem perditura inopiae magnitudo

Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.

quod autem vidisti secundo ad eandem rem pertinens somnium firmitatis indicium est eo quod fiat sermo Dei et velocius impleatur

Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land!

nunc ergo provideat rex virum sapientem et industrium et praeficiat eum terrae Aegypti

Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår.

qui constituat praepositos per singulas regiones et quintam partem fructuum per septem annos fertilitatis

Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det.

qui iam nunc futuri sunt congreget in horrea et omne frumentum sub Pharaonis potestate condatur serveturque in urbibus

Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren.

et paretur futurae septem annorum fami quae pressura est Aegyptum et non consumetur terra inopia

Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om.

placuit Pharaoni consilium et cunctis ministris eius

Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd?

locutusque est ad eos num invenire poterimus talem virum qui spiritu Dei plenus sit

Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.

dixit ergo ad Ioseph quia ostendit Deus tibi omnia quae locutus es numquid sapientiorem et similem tui invenire potero

Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig.

tu eris super domum meam et ad tui oris imperium cunctus populus oboediet uno tantum regni solio te praecedam

Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land.

dicens quoque rursum Pharao ad Ioseph ecce constitui te super universam terram Aegypti

Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals.

tulit anulum de manu sua et dedit in manu eius vestivitque eum stola byssina et collo torquem auream circumposuit

Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek! Og han satte ham over hele Egyptens land.

fecitque ascendere super currum suum secundum clamante praecone ut omnes coram eo genuflecterent et praepositum esse scirent universae terrae Aegypti

Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.

dixit quoque rex ad Ioseph ego sum Pharao absque tuo imperio non movebit quisquam manum aut pedem in omni terra Aegypti

Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land.

vertitque nomen illius et vocavit eum lingua aegyptiaca Salvatorem mundi dedit quoque illi uxorem Aseneth filiam Putiphare sacerdotis Heliopoleos egressus itaque Ioseph ad terram Aegypti

Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land.

triginta autem erat annorum quando stetit in conspectu regis Pharaonis circuivit omnes regiones Aegypti

Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår.

venitque fertilitas septem annorum et in manipulos redactae segetes congregatae sunt in horrea Aegypti

Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring.

omnis etiam frugum abundantia in singulis urbibus condita est

Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det.

tantaque fuit multitudo tritici ut harenae maris coaequaretur et copia mensuram excederet

Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On.

nati sunt autem Ioseph filii duo antequam veniret fames quos ei peperit Aseneth filia Putiphare sacerdotis Heliopoleos

Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; for sa han Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus.

vocavitque nomen primogeniti Manasse dicens oblivisci me fecit Deus omnium laborum meorum et domum patris mei

Og den andre sønn kalte han Efra'im; for sa han Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i.

nomen quoque secundi appellavit Ephraim dicens crescere me fecit Deus in terra paupertatis meae

Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende,

igitur transactis septem annis ubertatis qui fuerant in Aegypto

begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød.

coeperunt venire septem anni inopiae quos praedixerat Ioseph et in universo orbe fames praevaluit in cuncta autem terra Aegypti erat panis

Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre.

qua esuriente clamavit populus ad Pharaonem alimenta petens quibus ille respondit ite ad Ioseph et quicquid vobis dixerit facite

Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land.

crescebat autem cotidie fames in omni terra aperuitque Ioseph universa horrea et vendebat Aegyptiis nam et illos oppresserat fames

Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.

omnesque provinciae veniebant in Aegyptum ut emerent escas et malum inopiae temperarent