I Corinthians 10

For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
Не хочу я, браття, щоб ви не знали, що під хмарою всі отці наші були, і всі перейшли через море,
og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
і всі охристилися в хмарі та в морі в Мойсея,
og de åt alle den samme åndelige mat
і всі їли ту саму поживу духовну,
og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
і пили всі той самий духовний напій, бо пили від духовної скелі, що йшла вслід за ними, а та скеля був Христос!
allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
Але їх багатьох не вподобав був Бог, бо понищив Він їх у пустині.
Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
А це були приклади нам, щоб ми пожадливі на зле не були, як були пожадливі й вони.
Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
Не будьте також ідолянами, як деякі з них, як написано: Люди сіли, щоб їсти та пити, і встали, щоб грати.
La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
Не станьмо чинити блуду, як деякі з них блудодіяли, і полягло їх одного дня двадцять три тисячі.
La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
Ані не випробовуймо Христа, як деякі з них випробовували, та й від зміїв загинули.
Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
Ані не нарікайте, як деякі з них нарікали, і загинули від погубителя.
Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
Усе це трапилось з ними, як приклади, а написане нам на науку, бо за нашого часу кінець віку прийшов.
Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
Тому то, хто думає, ніби стоїть він, нехай стережеться, щоб не впасти!
Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
Досягла вас спроба не інша, тільки людська; але вірний Бог, Який не попустить, щоб ви випробовувалися більше, ніж можете, але при спробі й полегшення дасть, щоб знести могли ви її.
Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
Тому, мої любі, утікайте від служіння ідолам.
Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
Кажу, як розумним; судіть самі, що кажу я.
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
Чаша благословення, яку благословляємо, чи не спільнота то крови Христової? Хліб, який ломимо, чи не спільнота він тіла Христового?
Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
Тому що один хліб, тіло одне нас багато, бо ми всі спільники хліба одного.
Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
Погляньте на Ізраїля за тілом: чи ж ті, що жертви їдять, не спільники вівтаря?
Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
Тож що я кажу? Що ідольська жертва є щось? Чи що ідол є щось?
Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
Ні, але те, що в жертву приносять, демонам, а не Богові в жертву приносять. Я ж не хочу, щоб ви спільниками для демонів стали.
I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
Бо не можете пити чаші Господньої та чаші демонської; не можете бути спільниками Господнього столу й столу демонського.
Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
Чи ми дратуватимем Господа? Хіба ми потужніші за Нього?
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
Усе мені можна, та не все на пожиток. Усе мені можна, та будує не все!
Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
Нехай не шукає ніхто свого власного, але кожен для ближнього!
Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
Їжте все, що на ятках м'ясних продається, за сумління зовсім не турбуючись,
for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
Бо Господня земля, і все, що на ній!
Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
Як покличе вас хтось із невіруючих, і ви захочете піти, їжте все, що дадуть вам, за сумління зовсім не турбуючись.
Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
Коли ж скаже вам хтось: Це ідольська жертва, не їжте тоді через того, хто сказав, та через сумління!
Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Говорю ж не про власне сумління, але іншого, чого б моя воля судилась сумлінням чужим?
Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
Коли я стаю спільником їжі з подякою, чому мене зневажають за те, за що дякую я?
Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
Тож, коли ви їсте, чи коли ви п'єте, або коли інше що робите, усе на Божу славу робіть!
Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
Не робіть спокуси юдеям та гелленам, та Церкві Божій,
likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
як догоджую й я всім у всьому, не шукаючи в тому пожитку свого, але пожитку для багатьох, щоб спаслися вони.