Job 6

Da tok Job til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Job y dijo:
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
¡Oh si pesasen al justo mi queja y mi tormento, Y se alzasen igualmente en balanza!
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
Porque pesaría aquél más que la arena del mar: Y por tanto mis palabras son cortadas.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Porque las saetas del Todopoderoso están en mí, Cuyo veneno bebe mi espíritu; Y terrores de Dios me combaten.
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
¿Acaso gime el asno montés junto á la hierba? ¿Muge el buey junto á su pasto?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
¿Comeráse lo desabrido sin sal? ¿Ó habrá gusto en la clara del huevo?
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
Las cosas que mi alma no quería tocar, Por los dolores son mi comida.
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
¡Quién me diera que viniese mi petición, Y que Dios me otorgase lo que espero;
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
Y que pluguiera á Dios quebrantarme; Que soltara su mano, y me deshiciera!
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Y sería aún mi consuelo, Si me asaltase con dolor sin dar más tregua, Que yo no he escondido las palabras del Santo.
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
¿Cuál es mi fortaleza para esperar aún? ¿Y cuál mi fin para dilatar mi vida?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
¿Es mi fortaleza la de las piedras? ¿Ó mi carne, es de acero?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
¿No me ayudo cuanto puedo, Y el poder me falta del todo?
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
El atribulado es consolado de su compañero: Mas hase abandonado el temor del Omnipotente.
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Mis hermanos han mentido cual arroyo: Pasáronse como corrientes impetuosas,
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
Que están escondidas por la helada, Y encubiertas con nieve;
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
Que al tiempo del calor son deshechas, Y en calentándose, desaparecen de su lugar;
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Apártanse de la senda de su rumbo, Van menguando y piérdense.
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Miraron los caminantes de Temán, Los caminantes de Saba esperaron en ellas:
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
Mas fueron avergonzados por su esperanza; Porque vinieron hasta ellas, y halláronse confusos.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Ahora ciertamente como ellas sois vosotros: Que habéis visto el tormento, y teméis.
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
¿Os he dicho yo: Traedme, Y pagad por mí de vuestra hacienda;
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
Y libradme de la mano del opresor, Y redimidme del poder de los violentos?
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Enseñadme, y yo callaré: Y hacedme entender en qué he errado.
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
¡Cuán fuertes son las palabras de rectitud! Mas ¿qué reprende el que reprende de vosotros?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
¿Pensáis censurar palabras, Y los discursos de un desesperado, que son como el viento?
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
También os arrojáis sobre el huérfano, Y hacéis hoyo delante de vuestro amigo.
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
Ahora pues, si queréis, mirad en mí, Y ved si miento delante de vosotros.
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Tornad ahora, y no haya iniquidad; Volved aún á considerar mi justicia en esto.
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
¿Hay iniquidad en mi lengua? ¿No puede mi paladar discernir las cosas depravadas?