I Corinthians 10

Jer ne bih, braćo, htio da budete u neznanju: oci naši svi bijahu pod oblakom, i svi prijeđoše kroz more,

For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

i svi su se na Mojsija krstili u oblaku i u moru,

og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

i svi su isto duhovno jelo jeli,

og de åt alle den samme åndelige mat

i svi su isto duhovno piće pili. A pili su iz duhovne stijene koja ih je pratila; stijena bijaše Krist.

og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

Ali većina njih nije bila po volji Bogu: ta poubijani su po pustinji.

allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

To bijahu pralikovi naši: da ne žudimo za zlima kao što su žudjeli oni.

Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

I ne budite idolopoklonici kao neki od njih, kako je pisano: Posjeda narod da jede i pije pa ustadoše da igraju.

Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

I ne podajimo se bludu kao što se neki od njih bludu podaše i padoše u jednom danu dvadeset i tri tisuće.

La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

I ne iskušavajmo Gospodina kao što su ga neki od njih iskušavali te od zmija izginuli.

La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

I ne mrmljajte kao što neki od njih mrmljahu te izgiboše od Zatornika.

Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

Sve se to, kao pralik, događalo njima, a napisano je za upozorenje nama, koje su zapala posljednja vremena.

Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

Tko dakle misli da stoji, neka pazi da ne padne.

Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

Nije vas zahvatila druga kušnja osim ljudske. Ta vjeran je Bog: neće pustiti da budete kušani preko svojih sila, nego će s kušnjom dati i ishod da možete izdržati.

Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

Zato, ljubljeni moji, bježite od idolopoklonstva.

Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

Kao razumnima velim: sudite sami što govorim.

Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

Čaša blagoslovna koju blagoslivljamo nije li zajedništvo krvi Kristove? Kruh koji lomimo nije li zajedništvo tijela Kristova?

Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

Budući da je jedan kruh, jedno smo tijelo mi mnogi; ta svi smo dionici jednoga kruha.

Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

Gledajte Izraela po tijelu! Koji blaguju žrtve nisu li zajedničari žrtvenika?

Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

Što dakle hoću reći? Idolska žrtva da je nešto? Ili idol da je nešto?

Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

Naprotiv, da pogani vrazima žrtvuju, ne Bogu. A neću da budete zajedničari vražji.

Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

Ne možete piti čašu Gospodnju i čašu vražju. Ne možete biti sudionici stola Gospodnjega i stola vražjega.

I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

Ili da izazivamo ljubomor Gospodnji? Zar smo jači od njega?

Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

"Sve je slobodno!" Ali - sve ne koristi. "Sve je dopušteno!" Ali - sve ne saziđuje.

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

Nitko neka ne traži svoje, nego dobro drugoga.

Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

Sve što se prodaje na tržnici, jedite ništa ne ispitujući poradi savjesti.

Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

Ta Gospodnja je zemlja i sve na njoj!

for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

Pozove li vas koji nevjernik i želite se odazvati, jedite što vam se ponudi ništa ne ispitujući poradi savjesti.

Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

Ako vam tko reče: "To je žrtvovano", ne jedite poradi onoga koji vas je upozorio, i savjesti.

Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

Savjesti mislim, ne svoje, nego onoga drugoga. Ta zašto da moju slobodu druga savjest sudi?

Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

Ako sa zahvalom sudjelujem, zašto da me grde zbog onoga za što zahvaljujem?

Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

Dakle, ili jeli, ili pili, ili drugo što činili, sve na slavu Božju činite.

Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

Ne budite na sablazan ni Židovima, ni Grcima, ni Crkvi Božjoj,

Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

kao što i ja svima u svemu ugađam ne tražeći svoju korist, nego što koristi mnogima na spasenje.

likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.