Nehemiah 7

Da nu muren var bygget, satte jeg inn dørene, og dørvokterne og sangerne og levittene blev satt til sin gjerning.

Og jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem og sammen med ham Hananja, borgens høvedsmann; for han var en pålitelig mann og gudfryktig fremfor de fleste.

Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens de ennu står der, skal dørene lukkes og tillåses, og det skal settes ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.

Byen var vid og stor, men folket i den var fåtallig, og ingen nye hus var bygget.

Da gav min Gud mig i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å innføres i ættelister, og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde draget hjem, og der fant jeg skrevet:

Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført, og som nu er vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Asarja, Ra'amja, Nahamani, Mordekai, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba'ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk:

Paros' barn, to tusen ett hundre og to og sytti;

Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;

Arahs barn, seks hundre og to og femti;

Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og atten;

Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;

Sattus barn, åtte hundre og fem og firti;

Sakkais barn, syv hundre og seksti;

Binnuis barn, seks hundre og åtte og firti;

Bebais barn, seks hundre og åtte og tyve;

Asgads barn, to tusen tre hundre og to og tyve;

Adonikams barn, seks hundre og syv og seksti;

Bigvais barn, to tusen og syv og seksti;

Adins barn, seks hundre og fem og femti;

Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;

Hasums barn, tre hundre og åtte og tyve;

Besais barn, tre hundre og fire og tyve;

Harifs barn, hundre og tolv;

Gibeons barn, fem og nitti;

mennene fra Betlehem og Netofa, hundre og åtte og åtti;

mennene fra Anatot, hundre og åtte og tyve;

mennene fra Bet-Asmavet, to og firti;

mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Be'erot, syv hundre og tre og firti;

mennene fra Rama og Geba, seks hundre og en og tyve;

mennene fra Mikmas, hundre og to og tyve;

mennene fra Betel og Ai, hundre og tre og tyve;

mennene fra det annet Nebo, to og femti;

den annen Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;

Harims barn, tre hundre og tyve;

Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;

Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og en og tyve;

Sena'as barn, tre tusen ni hundre og tretti.

Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;

Immers barn, tusen og to og femti;

Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;

Harims barn, tusen og sytten.

Av levittene: Josvas barn av Kadmiels ætt, av Hodevas barn, fire og sytti.

Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og firti.

Av dørvokterne: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn, hundre og åtte og tretti.

Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,

Keros' barn, Sias barn, Padons barn,

Lebanas barn, Hagabas barn, Salmais barn,

Hanans barn, Giddels barn, Gahars barn,

Reajas barn, Resins barn, Nekodas barn,

Gassams barn, Ussas barn, Paseahs barn,

Besais barn, Me'unims barn, Nefussims barn,

Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,

Baslits barn, Mehidas barn, Harsas barn,

Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,

Nesiahs barn, Hatifas barn.

Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Soferets barn, Peridas barn,

Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,

Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amons barn.

Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.

Og dette er de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, om de var av Israel:

Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og firti,

og av prestene: Hobajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.

Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ikke; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,

og stattholderen sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige før det fremstod en prest med urim og tummim.

Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti

foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre og fem og firti sangere og sangerinner.

De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,

fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.

Nogen av familiehodene gav gaver til arbeidet. Stattholderen gav til kassen tusen dariker i gull, dessuten femti skåler og fem hundre og tretti prestekjortler.

Og nogen av familiehodene gav til arbeidskassen tyve tusen dariker i gull og to tusen og to hundre miner i sølv.

Og det som resten av folket gav, var tyve tusen dariker i gull og to tusen miner i sølv og dessuten syv og seksti prestekjortler.

Både prestene og levittene og dørvokterne og sangerne og nogen av det menige folk og tempeltjenerne og hele Israel ellers bosatte sig i sine byer. Da den syvende måned kom, bodde Israels barn i sine byer.