Psalms 147

alleluia laudate Dominum quoniam bonum est canticum Dei nostri quoniam decorum est pulchra laudatio

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

aedificabit Hierusalem Dominus eiectos Israhel congregabit

Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

qui sanat contritos corde et alligat plagas eorum

Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

qui numerat multitudinem stellarum et omnes nomine suo vocat

Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

magnus Dominus noster et multus fortitudine prudentiae eius non est numerus

Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

suscipiens mansuetos Dominus humilians impios usque ad terram

Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

canite Domino in confessione canite Deo nostro in cithara

Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

qui operit caelos nubibus et praebet terrae pluviam et oriri facit in montibus germen

ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

qui dat iumentis panem suum filiis corvi clamantibus

Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

non est in fortitudine equi voluntas eius neque in tibiis viri placetur ei

Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

placetur Domino in his qui timent eum et expectant misericordiam eius

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

lauda Hierusalem Dominum cane Deum tuum Sion

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

quia confortavit vectes portarum tuarum benedixit filiis tuis in medio tui

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

qui posuit terminum tuum pacem adipe frumenti saturavit te

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

qui emittit eloquium suum terrae velociter curret verbum eius

Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

qui dat nivem quasi lanam pruinas quasi cinerem spargit

Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

proicit glaciem suam quasi buccellas ante faciem frigoris eius quis stabit

Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

mittet verbum suum et solvet illa spirabit spiritu suo et fluent aquae

Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

qui adnuntiat verbum suum Iacob praecepta sua et iudicia sua Israhel

Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

non fecit similiter omni genti et iudicia eius non cognoscent alleluia

så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!