Luke 12

multis autem turbis circumstantibus ita ut se invicem conculcarent coepit dicere ad discipulos suos adtendite a fermento Pharisaeorum quae est hypocrisis
Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
nihil autem opertum est quod non reveletur neque absconditum quod non sciatur
Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
quoniam quae in tenebris dixistis in lumine dicentur et quod in aurem locuti estis in cubiculis praedicabitur in tectis
derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
dico autem vobis amicis meis ne terreamini ab his qui occidunt corpus et post haec non habent amplius quod faciant
Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
ostendam autem vobis quem timeatis timete eum qui postquam occiderit habet potestatem mittere in gehennam ita dico vobis hunc timete
men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.
nonne quinque passeres veneunt dipundio et unus ex illis non est in oblivione coram Deo
Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
sed et capilli capitis vestri omnes numerati sunt nolite ergo timere multis passeribus pluris estis
Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
dico autem vobis omnis quicumque confessus fuerit in me coram hominibus et Filius hominis confitebitur in illo coram angelis Dei
Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
qui autem negaverit me coram hominibus denegabitur coram angelis Dei
men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
et omnis qui dicit verbum in Filium hominis remittetur illi ei autem qui in Spiritum Sanctum blasphemaverit non remittetur
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
cum autem inducent vos in synagogas et ad magistratus et potestates nolite solliciti esse qualiter aut quid respondeatis aut quid dicatis
Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
Spiritus enim Sanctus docebit vos in ipsa hora quae oporteat dicere
for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
ait autem quidam ei de turba magister dic fratri meo ut dividat mecum hereditatem
Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
at ille dixit ei homo quis me constituit iudicem aut divisorem super vos
Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
dixitque ad illos videte et cavete ab omni avaritia quia non in abundantia cuiusquam vita eius est ex his quae possidet
Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
dixit autem similitudinem ad illos dicens hominis cuiusdam divitis uberes fructus ager adtulit
Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
et cogitabat intra se dicens quid faciam quod non habeo quo congregem fructus meos
og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
et dixit hoc faciam destruam horrea mea et maiora faciam et illuc congregabo omnia quae nata sunt mihi et bona mea
Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
et dicam animae meae anima habes multa bona posita in annos plurimos requiesce comede bibe epulare
og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
dixit autem illi Deus stulte hac nocte animam tuam repetunt a te quae autem parasti cuius erunt
Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
sic est qui sibi thesaurizat et non est in Deum dives
Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
dixitque ad discipulos suos ideo dico vobis nolite solliciti esse animae quid manducetis neque corpori quid vestiamini
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
anima plus est quam esca et corpus quam vestimentum
Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
considerate corvos quia non seminant neque metunt quibus non est cellarium neque horreum et Deus pascit illos quanto magis vos pluris estis illis
Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
quis autem vestrum cogitando potest adicere ad staturam suam cubitum unum
Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
si ergo neque quod minimum est potestis quid de ceteris solliciti estis
Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
considerate lilia quomodo crescunt non laborant non nent dico autem vobis nec Salomon in omni gloria sua vestiebatur sicut unum ex istis
Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
si autem faenum quod hodie in agro est et cras in clibanum mittitur Deus sic vestit quanto magis vos pusillae fidei
Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
et vos nolite quaerere quid manducetis aut quid bibatis et nolite in sublime tolli
Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
haec enim omnia gentes mundi quaerunt Pater autem vester scit quoniam his indigetis
For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
verumtamen quaerite regnum Dei et haec omnia adicientur vobis
Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
nolite timere pusillus grex quia conplacuit Patri vestro dare vobis regnum
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
vendite quae possidetis et date elemosynam facite vobis sacculos qui non veterescunt thesaurum non deficientem in caelis quo fur non adpropiat neque tinea corrumpit
Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
ubi enim thesaurus vester est ibi et cor vestrum erit
For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
sint lumbi vestri praecincti et lucernae ardentes
La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
et vos similes hominibus expectantibus dominum suum quando revertatur a nuptiis ut cum venerit et pulsaverit confestim aperiant ei
og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
beati servi illi quos cum venerit dominus invenerit vigilantes amen dico vobis quod praecinget se et faciet illos discumbere et transiens ministrabit illis
Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
et si venerit in secunda vigilia et si in tertia vigilia venerit et ita invenerit beati sunt servi illi
Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
hoc autem scitote quia si sciret pater familias qua hora fur veniret vigilaret utique et non sineret perfodiri domum suam
Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
et vos estote parati quia qua hora non putatis Filius hominis venit
Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
ait autem ei Petrus Domine ad nos dicis hanc parabolam an et ad omnes
Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
dixit autem Dominus quis putas est fidelis dispensator et prudens quem constituet dominus super familiam suam ut det illis in tempore tritici mensuram
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
beatus ille servus quem cum venerit dominus invenerit ita facientem
Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
vere dico vobis quia supra omnia quae possidet constituet illum
Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
quod si dixerit servus ille in corde suo moram facit dominus meus venire et coeperit percutere pueros et ancillas et edere et bibere et inebriari
Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
veniet dominus servi illius in die qua non sperat et hora qua nescit et dividet eum partemque eius cum infidelibus ponet
da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
ille autem servus qui cognovit voluntatem domini sui et non praeparavit et non fecit secundum voluntatem eius vapulabit multas
Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
qui autem non cognovit et fecit digna plagis vapulabit paucis omni autem cui multum datum est multum quaeretur ab eo et cui commendaverunt multum plus petent ab eo
men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
ignem veni mittere in terram et quid volo si accendatur
Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
baptisma autem habeo baptizari et quomodo coartor usque dum perficiatur
Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
putatis quia pacem veni dare in terram non dico vobis sed separationem
Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
erunt enim ex hoc quinque in domo una divisi tres in duo et duo in tres
For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
dividentur pater in filium et filius in patrem suum mater in filiam et filia in matrem socrus in nurum suam et nurus in socrum suam
far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
dicebat autem et ad turbas cum videritis nubem orientem ab occasu statim dicitis nimbus venit et ita fit
Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
et cum austrum flantem dicitis quia aestus erit et fit
og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
hypocritae faciem terrae et caeli nostis probare hoc autem tempus quomodo non probatis
I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
quid autem et a vobis ipsis non iudicatis quod iustum est
Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
cum autem vadis cum adversario tuo ad principem in via da operam liberari ab illo ne forte trahat te apud iudicem et iudex tradat te exactori et exactor mittat te in carcerem
For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
dico tibi non exies inde donec etiam novissimum minutum reddas
Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.