Psalms 34

Her zaman RAB’be övgüler sunacağım, Övgüsü dilimden düşmeyecek.

Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

RAB’le övünürüm, Mazlumlar işitip sevinsin!

Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

Benimle birlikte RAB’bin büyüklüğünü duyurun, Adını birlikte yüceltelim.

Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

RAB’be yöneldim, yanıt verdi bana, Bütün korkularımdan kurtardı beni.

Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

O’na bakanların yüzü ışıl ışıl parlar, Yüzleri utançtan kızarmaz.

Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

Bu mazlum yakardı, RAB duydu, Bütün sıkıntılarından kurtardı onu.

De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

RAB’bin meleği O’ndan korkanların çevresine ordugah kurar, Kurtarır onları.

Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

[] Tadın da görün, RAB ne iyidir, Ne mutlu O’na sığınan adama!

Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

RAB’den korkun, ey O’nun kutsalları, Çünkü O’ndan korkanın eksiği olmaz.

Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Genç aslanlar bile aç ve muhtaç olur; Ama RAB’be yönelenlerden hiçbir iyilik esirgenmez.

Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Gelin, ey çocuklar, dinleyin beni: Size RAB korkusunu öğreteyim.

De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

[] Kim yaşamdan zevk almak, İyi günler görmek istiyorsa,

Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Dilini kötülükten, Dudaklarını yalandan uzak tutsun.

Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Kötülükten sakının, iyilik yapın; Esenliği amaçlayın, ardınca gidin.

Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

RAB’bin gözleri doğru kişilerin üzerindedir, Kulakları onların yakarışına açıktır.

Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

RAB kötülük yapanlara karşıdır, Onların anısını yeryüzünden siler.

Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

Doğrular yakarır, RAB duyar; Bütün sıkıntılarından kurtarır onları.

Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

RAB gönlü kırıklara yakındır, Ruhu ezikleri kurtarır.

Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

Doğrunun dertleri çoktur, Ama RAB hepsinden kurtarır onu.

Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

[] Bütün kemiklerini korur, Hiçbiri kırılmaz.

Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

Kötü insanın sonu kötülükle biter, Cezasını bulur doğrulardan nefret edenler.

Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

RAB kullarını kurtarır, O’na sığınanların hiçbiri ceza görmez.

Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.