Psalms 33

Ey doğru insanlar, RAB’be sevinçle haykırın! Dürüstlere O’nu övmek yaraşır.

Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.

Lir çalarak RAB’be şükredin, On telli çenk eşliğinde O’nu ilahilerle övün.

Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!

[] O’na yeni bir ezgi söyleyin, Sevinç çığlıklarıyla sazınızı konuşturun.

Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!

Çünkü RAB’bin sözü doğrudur, Her işi sadakatle yapar.

For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.

Doğruluğu, adaleti sever, RAB’bin sevgisi yeryüzünü doldurur.

Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.

Gökler RAB’bin sözüyle, Gök cisimleri ağzından çıkan solukla yaratıldı.

Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

Deniz sularını bir araya toplar, Engin suları ambarlara depolar.

Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.

Bütün yeryüzü RAB’den korksun, Dünyada yaşayan herkes O’na saygı duysun.

All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!

Çünkü O söyleyince, her şey var oldu; O buyurunca, her şey belirdi.

For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.

RAB ulusların planlarını bozar, Halkların tasarılarını boşa çıkarır.

Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.

Ama RAB’bin planları sonsuza dek sürer, Yüreğindeki tasarılar kuşaklar boyunca değişmez.

Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.

Ne mutlu Tanrısı RAB olan ulusa, Kendisi için seçtiği halka!

Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

RAB göklerden bakar, Bütün insanları görür.

Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.

Oturduğu yerden, Yeryüzünde yaşayan herkesi gözler.

Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,

Herkesin yüreğini yaratan, Yaptıkları her şeyi tartan O’dur.

han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.

Ne büyük ordularıyla zafer kazanan kral var, Ne de büyük gücüyle kurtulan yiğit.

En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.

Zafer için at boş bir umuttur, Büyük gücüne karşın kimseyi kurtaramaz.

Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.

Ama RAB’bin gözü kendisinden korkanların, Sevgisine umut bağlayanların üzerindedir;

Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,

Böylece onları ölümden kurtarır, Kıtlıkta yaşamalarını sağlar.

for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.

Umudumuz RAB’dedir, Yardımcımız, kalkanımız O’dur.

Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

O’nda sevinç bulur yüreğimiz, Çünkü O’nun kutsal adına güveniriz.

For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.

Madem umudumuz sende, Sevgin üzerimizde olsun, ya RAB!

Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!