1. Home
  2. Pair
  3. TurNTB
  4. Norsk
  5. Ps.35

Psalms 35

35:1
Ya RAB, benimle uğraşanlarla sen uğraş, Benimle savaşanlarla sen savaş!
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
35:2
Al küçük kalkanla büyük kalkanı, Yardımıma koş!
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
35:3
Kaldır mızrağını, kargını beni kovalayanlara, “Seni ben kurtarırım” de bana!
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
35:4
Canıma kastedenler utanıp rezil olsun! Utançla geri çekilsin bana kötülük düşünenler!
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
35:5
Rüzgarın sürüklediği saman çöpüne dönsünler, RAB’bin meleği artlarına düşsün!
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
35:6
Karanlık ve kaygan olsun yolları, RAB’bin meleği kovalasın onları!
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
35:7
Madem neden yokken bana gizli ağlar kurdular, Nedensiz çukur kazdılar,
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
35:8
Başlarına habersiz felaket gelsin, Gizledikleri ağa kendileri tutulsun, Felakete uğrasınlar.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
35:9
O zaman RAB’de sevinç bulacağım, Beni kurtardığı için coşacağım.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
35:10
Bütün varlığımla şöyle diyeceğim: “Senin gibisi var mı, ya RAB, Mazlumu zorbanın elinden, Mazlumu ve yoksulu soyguncudan kurtaran?”
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
35:11
Kötü niyetli tanıklar türüyor, Bilmediğim konuları soruyorlar.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
35:12
İyiliğime karşı kötülük ediyor, Yalnızlığa itiyorlar beni.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
35:13
Oysa onlar hastalanınca ben çula sarınır, Oruç tutup alçakgönüllü olurdum. Duam yanıtsız kalınca, Bir dost, bir kardeş yitirmiş gibi dolaşırdım. Kederden belim bükülürdü, Annesi için yas tutan biri gibi.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
35:14
Oysa onlar hastalanınca ben çula sarınır, Oruç tutup alçakgönüllü olurdum. Duam yanıtsız kalınca, Bir dost, bir kardeş yitirmiş gibi dolaşırdım. Kederden belim bükülürdü, Annesi için yas tutan biri gibi.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
35:15
Ama ben sendeleyince toplanıp sevindiler, Toplandı bana karşı tanımadığım alçaklar, Durmadan didiklediler beni.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
35:16
Tanrıtanımaz, alaycı soytarılar gibi, Diş gıcırdattılar bana.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
35:17
Ne zamana dek seyirci kalacaksın, ya Rab? Kurtar canımı bunların saldırısından, Hayatımı bu genç aslanlardan!
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
35:18
Büyük toplantıda sana şükürler sunacağım, Kalabalığın ortasında sana övgüler dizeceğim.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
35:19
[] Sevinmesin boş yere bana düşman olanlar, Göz kırpmasınlar birbirlerine Nedensiz benden nefret edenler.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
35:20
Çünkü barış sözünü etmez onlar, Kurnazca düzen kurarlar ülkenin sakin insanlarına.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
35:21
Beni suçlamak için ağızlarını ardına kadar açtılar: “Oh! Oh!” diyorlar, “İşte kendi gözümüzle gördük yaptıklarını!”
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
35:22
Olup biteni sen de gördün, ya RAB, sessiz kalma, Ya Rab, benden uzak durma!
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
35:23
Uyan, kalk savun beni, Uğraş hakkım için, ey Tanrım ve Rab’bim!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
35:24
Adaletin uyarınca haklı çıkar beni, ya RAB, Tanrım benim! Gülmesinler halime!
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
35:25
Demesinler içlerinden: “Oh! İşte buydu dileğimiz!”, Konuşmasınlar ardımdan: “Yedik başını!” diye.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
35:26
Utansın kötü halime sevinenler, Kızarsın yüzleri hepsinin; Gururla karşıma dikilenler Utanca, rezalete bürünsün.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
35:27
Benim haklı çıkmamı isteyenler, Sevinç çığlıkları atıp coşsunlar; Şöyle desinler sürekli: “Kulunun esenliğinden hoşlanan RAB yücelsin!”
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
35:28
O zaman gün boyu adaletin, Övgülerin dilimden düşmeyecek.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

© bibleglot.com