Psalms 147

RAB’be övgüler sunun! Ne güzel, ne hoş Tanrımız’ı ilahilerle övmek! O’na övgü yaraşır.

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

RAB yeniden kuruyor Yeruşalim’i, Bir araya topluyor İsrail’in sürgünlerini.

Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

O kırık kalplileri iyileştirir, Yaralarını sarar.

Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

[] Yıldızların sayısını belirler, Her birini adıyla çağırır.

Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür, Sınırsızdır anlayışı.

Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

RAB mazlumlara yardım eder, Kötüleri yere çalar.

Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

RAB’be şükran ezgileri okuyun, Tanrımız’ı lirle, ilahilerle övün.

Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

O’dur gökleri bulutlarla kaplayan, Yeryüzüne yağmur sağlayan, Dağlarda ot bitiren.

ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

O yiyecek sağlar hayvanlara, Bağrışan kuzgun yavrularına.

Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

Ne atın gücünden zevk alır, Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.

Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

RAB kendisinden korkanlardan, Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

RAB’bi yücelt, ey Yeruşalim! Tanrın’a övgüler sun, ey Siyon!

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar, İçindeki halkı kutsar.

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Sınırlarını esenlik içinde tutar, Seni en iyi buğdayla doyurur.

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Yeryüzüne buyruğunu gönderir, Sözü çarçabuk yayılır.

Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

Yapağı gibi kar yağdırır, Kırağıyı kül gibi saçar.

Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

Aşağıya iri iri dolu savurur, Kim dayanabilir soğuğuna?

Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

Buyruk verir, eritir buzları, Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.

Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

Sözünü Yakup soyuna, Kurallarını, ilkelerini İsrail’e bildirir.

Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu, Onlar O’nun ilkelerini bilmezler. RAB’be övgüler sunun!

så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!