Psalms 146

RAB’be övgüler sunun! Ey gönlüm, RAB’be övgüler sun.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Yaşadıkça RAB’be övgüler sunacak, Var oldukça Tanrım’a ilahiler söyleyeceğim.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Önderlere, Sizi kurtaramayacak insanlara güvenmeyin.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

O son soluğunu verince toprağa döner, O gün tasarıları da biter.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Ne mutlu yardımcısı Yakup’un Tanrısı olan insana, Umudu Tanrısı RAB’de olana!

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Yeri göğü, Denizi ve içindeki her şeyi yaratan, Sonsuza dek güvenilir olan,

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Ezilenlerin hakkını alan, Açlara yiyecek sağlayan O’dur. RAB tutsakları özgür kılar,

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Körlerin gözünü açar, İki büklüm olanları doğrultur, Doğruları sever.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

RAB garipleri korur, Öksüze, dul kadına yardım eder, Kötülerin yolunuysa saptırır.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

RAB Tanrın sonsuza dek, ey Siyon, Kuşaklar boyunca egemenlik sürecek. RAB’be övgüler sunun!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!