Psalms 66

Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

Ey yeryüzündeki bütün insanlar, Tanrı’ya sevinç çığlıkları atın!

Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!

Adının yüceliğine ilahiler söyleyin, O’na görkemli övgüler sunun!

Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.

“Ne müthiş işlerin var!” deyin Tanrı’ya, “Öyle büyük gücün var ki, Düşmanların eğiliyor önünde.

All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

Bütün yeryüzü sana tapınıyor, İlahiler okuyor, adını ilahilerle övüyor.” Sela

Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.

Gelin, bakın Tanrı’nın neler yaptığına! Ne müthiş işler yaptı insanlar arasında:

Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

[] [] Denizi karaya çevirdi, Atalarımız yaya geçtiler ırmaktan. Yaptığına sevindik orada.

Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.

Kudretiyle sonsuza dek egemenlik sürer, Gözleri ulusları süzer; Başkaldıranlar gurura kapılmasın! Sela

I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,

Ey halklar, Tanrımız’a şükredin, Övgülerini duyurun.

han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!

Hayatımızı koruyan, Ayaklarımızın kaymasına izin vermeyen O’dur.

For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.

Sen bizi sınadın, ey Tanrı, Gümüş arıtır gibi arıttın.

Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

Ağa düşürdün bizi, Sırtımıza ağır yük vurdun.

Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

İnsanları başımıza çıkardın, Ateşten, sudan geçtik. Ama sonra bizi bolluğa kavuşturdun.

Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

Yakmalık sunularla evine gireceğim, Adaklarımı yerine getireceğim,

det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.

Sıkıntı içindeyken dudaklarımdan dökülen, Ağzımdan çıkan adakları.

Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.

Yakılan koçların dumanıyla semiz hayvanlardan Sana yakmalık sunular sunacağım, Tekeler, sığırlar kurban edeceğim. Sela

Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

Gelin, dinleyin, ey sizler, Tanrı’dan korkanlar, Benim için neler yaptığını size anlatayım.

Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.

Ağzımla O’na yakardım, Övgüsü dilimden düşmedi.

Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.

Yüreğimde kötülüğe yer verseydim, Rab beni dinlemezdi.

Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

Oysa Tanrı dinledi beni, Kulak verdi duamın sesine.

Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!

Övgüler olsun Tanrı’ya, Çünkü duamı geri çevirmedi, Sevgisini benden esirgemedi.