Psalms 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

RAB’be övgüler sunun! Ne güzel, ne hoş Tanrımız’ı ilahilerle övmek! O’na övgü yaraşır.

Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

RAB yeniden kuruyor Yeruşalim’i, Bir araya topluyor İsrail’in sürgünlerini.

Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

O kırık kalplileri iyileştirir, Yaralarını sarar.

Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

[] Yıldızların sayısını belirler, Her birini adıyla çağırır.

Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür, Sınırsızdır anlayışı.

Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

RAB mazlumlara yardım eder, Kötüleri yere çalar.

Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

RAB’be şükran ezgileri okuyun, Tanrımız’ı lirle, ilahilerle övün.

ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

O’dur gökleri bulutlarla kaplayan, Yeryüzüne yağmur sağlayan, Dağlarda ot bitiren.

Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

O yiyecek sağlar hayvanlara, Bağrışan kuzgun yavrularına.

Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

Ne atın gücünden zevk alır, Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

RAB kendisinden korkanlardan, Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

RAB’bi yücelt, ey Yeruşalim! Tanrın’a övgüler sun, ey Siyon!

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar, İçindeki halkı kutsar.

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Sınırlarını esenlik içinde tutar, Seni en iyi buğdayla doyurur.

Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

Yeryüzüne buyruğunu gönderir, Sözü çarçabuk yayılır.

Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

Yapağı gibi kar yağdırır, Kırağıyı kül gibi saçar.

Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

Aşağıya iri iri dolu savurur, Kim dayanabilir soğuğuna?

Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

Buyruk verir, eritir buzları, Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.

Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

Sözünü Yakup soyuna, Kurallarını, ilkelerini İsrail’e bildirir.

så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu, Onlar O’nun ilkelerini bilmezler. RAB’be övgüler sunun!