Psalms 146

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

RAB’be övgüler sunun! Ey gönlüm, RAB’be övgüler sun.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Yaşadıkça RAB’be övgüler sunacak, Var oldukça Tanrım’a ilahiler söyleyeceğim.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Önderlere, Sizi kurtaramayacak insanlara güvenmeyin.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

O son soluğunu verince toprağa döner, O gün tasarıları da biter.

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Ne mutlu yardımcısı Yakup’un Tanrısı olan insana, Umudu Tanrısı RAB’de olana!

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Yeri göğü, Denizi ve içindeki her şeyi yaratan, Sonsuza dek güvenilir olan,

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Ezilenlerin hakkını alan, Açlara yiyecek sağlayan O’dur. RAB tutsakları özgür kılar,

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Körlerin gözünü açar, İki büklüm olanları doğrultur, Doğruları sever.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

RAB garipleri korur, Öksüze, dul kadına yardım eder, Kötülerin yolunuysa saptırır.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

RAB Tanrın sonsuza dek, ey Siyon, Kuşaklar boyunca egemenlik sürecek. RAB’be övgüler sunun!