Mark 8

I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
EN aquellos días, como hubo gran gentío, y no tenían qué comer, Jesús llamó á sus discípulos, y les dijo:
Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
Tengo compasión de la multitud, porque ya hace tres días que están conmigo, y no tienen qué comer:
og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
Y si los enviare en ayunas á sus casas, desmayarán en el camino; porque algunos de ellos han venido de lejos.
Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
Y sus discípulos le respondieron: ¿De dónde podrá alguien hartar á estos de pan aquí en el desierto?
Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
Y les pregunto: ¿Cuántos panes tenéis? Y ellos dijeron: Siete.
Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
Entonces mandó á la multitud que se recostase en tierra; y tomando los siete panes, habiendo dado gracias, partió, y dió á sus discípulos que los pusiesen delante: y los pusieron delante á la multitud.
Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
Tenían también unos pocos pececillos: y los bendijo, y mandó que también los pusiesen delante.
Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
Y comieron, y se hartaron: y levantaron de los pedazos que habían sobrado, siete espuertas.
Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
Y eran los que comieron, como cuatro mil: y los despidió.
Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
Y luego entrando en el barco con sus discípulos, vino á las partes de Dalmanutha.
Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
Y vinieron los Fariseos, y comenzaron á altercar con él, pidiéndole señal del cielo, tentándole.
Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
Y gimiendo en su espíritu, dice: ¿Por qué pide señal esta generación? De cierto os digo que no se dará señal á esta generación.
Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
Y dejándolos, volvió á entrar en el barco, y se fué de la otra parte.
Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
Y se habían olvidado de tomar pan, y no tenían sino un pan consigo en el barco.
Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
Y les mandó, diciendo: Mirad, guardaos de la levadura de los Fariseos, y de la levadura de Herodes.
Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
Y altercaban los unos con los otros diciendo: Pan no tenemos.
Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
Y como Jesús lo entendió, les dice: ¿Qué altercáis, porque no tenéis pan? ¿no consideráis ni entendéis? ¿aun tenéis endurecido vuestro corazón?
Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
¿Teniendo ojos no veis, y teniendo oídos no oís? ¿y no os acordáis?
da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
Cuando partí los cinco panes entre cinco mil, ¿cuántas espuertas llenas de los pedazos alzasteis? Y ellos dijeron: Doce.
Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
Y cuando los siete panes entre cuatro mil, ¿cuántas espuertas llenas de los pedazos alzasteis? Y ellos dijeron: Siete.
Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
Y les dijo: ¿Cómo aún no entendéis?
Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
Y vino á Bethsaida; y le traen un ciego, y le ruegan que le tocase.
Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
Entonces, tomando la mano del ciego, le sacó fuera de la aldea; y escupiendo en sus ojos, y poniéndole las manos encima, le preguntó si veía algo.
Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
Y él mirando, dijo: Veo los hombres, pues veo que andan como árboles.
Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
Luego le puso otra vez las manos sobre sus ojos, y le hizo que mirase; y fué restablecido, y vió de lejos y claramente á todos.
Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
Y envióle á su casa, diciendo: No entres en la aldea, ni lo digas á nadie en la aldea.
Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
Y salió Jesús y sus discípulos por las aldeas de Cesarea de Filipo. Y en el camino preguntó á sus discípulos, diciéndoles: ¿Quién dicen los hombres que soy yo?
De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
Y ellos respondieron: Juan Bautista; y otros, Elías; y otros, Alguno de los profetas.
Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
Entonces él les dice: Y vosotros, ¿quién decís que soy yo? Y respondiendo Pedro, le dice: Tú eres el Cristo.
Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
Y les apercibió que no hablasen de él á ninguno.
Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
Y comenzó á enseñarles, que convenía que el Hijo del hombre padeciese mucho, y ser reprobado de los ancianos, y de los príncipes de los sacerdotes, y de los escribas, y ser muerto, y resucitar después de tres días.
Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
Y claramente decía esta palabra. Entonces Pedro le tomó, y le comenzó á reprender.
Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Y él, volviéndose y mirando á sus discípulos, riñó á Pedro, diciendo: Apártate de mí, Satanás; porque no sabes las cosas que son de Dios, sino las que son de los hombres.
Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
Y llamando á la gente con sus discípulos, les dijo: Cualquiera que quisiere venir en pos de mí, niéguese á sí mismo, y tome su cruz, y sígame.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
Porque el que quisiere salvar su vida, la perderá; y el que perdiere su vida por causa de mí y del evangelio, la salvará.
For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
Porque ¿qué aprovechará al hombre, si granjeare todo el mundo, y pierde su alma?
For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
¿Ó qué recompensa dará el hombre por su alma?
For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
Porque el que se avergonzare de mí y de mis palabras en esta generación adulterina y pecadora, el Hijo del hombre se avergonzará también de él, cuando vendrá en la gloria de su Padre con los santos ángeles.