Psalms 77

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

(Către mai marele cîntăreţilor. După Iedutun. Un psalm al lui Asaf.) Strig cu glasul meu către Dumnezeu, strig cu glasul meu către Dumnezeu, şi El mă va asculta.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

În ziua necazului meu, caut pe Domnul; noaptea, mînile îmi stau întinse fără curmare; sufletul meu nu vrea nicio mîngîiere.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Mi-aduc aminte de Dumnezeu, şi gem; mă gîndesc adînc în mine, şi mi se mîhneşte duhul. -

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Tu îmi ţii ploapele deschise; şi, de mult ce mă frămînt, nu pot vorbi.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Mă gîndesc la zilele de demult, la anii de odinioară.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Mă gîndesc la cîntările mele noaptea, cuget adînc în lăuntrul inimii mele, îmi cade duhul pe gînduri, şi zic:

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

,,Va lepăda Domnul pentru totdeauna? Şi nu va mai fi El binevoitor?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

S'a isprăvit bunătatea Lui pe vecie? S'a dus făgăduinţa Lui pentru totdeauna?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

A uitat Dumnezeu să aibă milă? Şi -a tras El, în mînia Lui, înapoi îndurarea?`` -

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Atunci îmi zic: ,,Ceeace mă face să sufăr, este că dreapta Celui Prea Înalt nu mai este aceeaş``...

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Dar tot voi lăuda lucrările Domnului, căci îmi aduc aminte de minunile Tale de odinioară;

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

da, mă voi gîndi la toate lucrările Tale, şi voi lua aminte la toate isprăvile Tale.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Dumnezeule, căile Tale sînt sfinte! Care Dumnezeu este mare ca Dumnezeul nostru?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Tu eşti Dumnezeul, care faci minuni; Tu Ţi-ai arătat puterea printre popoare.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Prin braţul Tău, Tu ai izbăvit pe poporul Tău, pe fiii lui Iacov şi ai lui Iosif.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

Cînd Te-au văzut apele, Dumnezeule, cînd Te-au văzut apele, s'au cutremurat, şi adîncurile s'au mişcat.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Norii au turnat apă cu găleata, tunetul a răsunat în nori, şi săgeţile Tale au sburat în toate părţile.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Tunetul Tău a isbucnit în vîrtej de vînt, fulgerile au luminat lumea: pămîntul s'a mişcat şi s'a cutremurat.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Ţi-ai croit un drum prin mare, o cărare prin apele cele mari, şi nu Ţi s'au mai cunoscut urmele.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Ai povăţuit pe poporul Tău ca pe o turmă, prin mîna lui Moise şi Aaron.