Psalms 77

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

Ki te tino kaiwhakatangi, ki a Ierutunu. He himene na Ahapa. Ki te Atua toku reo, e karanga nei ahau, ki te Atua toku reo, a tera e tahuri mai tona taringa ki ahau.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

I rapu ahau ki te Ariki i te ra o toku pouri: maro tonu toku ringa i te po, kihai ano i pepeke; kihai toku wairua i pai kia whakamarietia.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

E mahara ana ahau ki te Atua, a e pouri ana: kei te whakaaroaro, a ngaro iho toku wairua. (Hera.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

E puritia ana e koe oku kanohi kia mataara tonu; he pouri ahau, te ahei te korero.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Ka hoki oku whakaaro ki nga ra onamata, ki nga tau o tua iho.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

E whakamahara ana ahau ki taku waiata i te po, e korerorero ana ki toku ngakau e rapurapu ana toku wairua.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Tera ranei te Ariki e panga tonu ake ake? A heoi ano ranei ana manakohanga mai?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Kua kahore ranei tana mahi tohu mo ake tonu atu? Kua whati ranei tana kupu a ake ake?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Kua wareware ranei te Atua ki te atawhai? Kua riri ranei ia, a tutakina atu ana e ia tona aroha? (Hera.

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Na ka mea ahau, Ko toku ngoikore tenei: otira ka mahara ahau ki nga tau o te ringa matau o te Runga Rawa.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Ka mahara ahau ki nga mahi a Ihowa; ae ra, ka mahara ahau ki au mea whakamiharo o tua iho.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Ka whakaaro hoki ahau ki au meatanga katoa, ka purakau ki au mahi.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

E te Atua, kei te wahi tapu tou ara: ko wai te atua nui hei rite ki te Atua?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Ko koe te Atua e mahi nei i nga mea whakamiharo: kua whakapuakina e koe tou kaha i waenganui o nga iwi.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Hokona ana e tou ringa tau iwi, nga tama a Hakopa raua ko Hohepa. (Hera.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

I kite nga wai i a koe, e te Atua i kite nga wai i a koe, mataku ana: i oho ano nga rire.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Ringihia ana he wai e nga kapua, puaki ana te haruru o nga rangi: rererere ana au pere.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

I roto i te awhiowhio te haruru o tau whatitiri: marama noa te ao i nga uira; wiri ana te whenua, oioi ana.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

I te moana tou ara, i nga wai nui tou huarahi, e kore ano e kitea ou takahanga.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

He mea arahi e koe tau iwi ano he kahui, ara e te ringa o Mohi raua ko Arona.