Psalms 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Dicsérjétek az Urat! Hiszen Istenünkről énekelni jó; hiszen őt dicsérni gyönyörűséges és illendő dolog!
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Az Úr építi Jeruzsálemet, összegyűjti Izráelnek elűzötteit;
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Meggyógyítja a megtört szívűeket, és bekötözi sebeiket.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Elrendeli a csillagok számát, és mindnyájokat nevéről nevezi.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Nagy a mi Urunk és igen hatalmas, s bölcseségének nincsen határa.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Megtartja az Úr a nyomorultakat; a gonoszokat földig megalázza.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Énekeljetek az Úrnak hálaadással, pengessetek hárfát a mi Istenünknek!
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
A ki beborítja az eget felhővel, esőt készít a föld számára, *és* füvet sarjaszt a hegyeken;
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
A ki megadja táplálékát a baromnak, a holló-fiaknak, a melyek kárognak.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Nem paripák erejében telik kedve, nem is a férfi lábszáraiban gyönyörködik;
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Az őt félőkben gyönyörködik az Úr, a kik kegyelmében reménykednek.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Dicsőitsd Jeruzsálem az Urat! Dicsérd, oh Sion, a te Istenedet!
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Mert erősekké teszi kapuid zárait, *s* megáldja benned a te fiaidat.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Békességet ád határaidnak, megelégít téged a legjobb búzával.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Leküldi parancsolatát a földre, nagy hirtelen lefut az ő rendelete!
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Olyan havat ád, mint a gyapjú, *és* szórja a deret, mint a port.
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Darabokban szórja le jegét: ki állhatna meg az ő fagya előtt?
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Kibocsátja szavát s szétolvasztja őket; megindítja szelét s vizek folydogálnak.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Közli igéit Jákóbbal, törvényeit s végzéseit Izráellel.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Nem tesz így egyetlen néppel sem; végzéseit sem tudatja velök. Dicsérjétek az Urat!