Job 37

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Siitä myös hämmästyy minun sydämeni ja vapisee.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Kuulkaat visusti hänen vihansa huutoa, ja puhetta, joka hänen suustansa käy ulos.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Hän toimittaa sen oikeuden kaikkein taivasten alla; ja hänen leimauksensa paistaa maan ääristä.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
Senjälkeen kuuluu pitkäisen jylinä, ja se jylisee suurella äänellä; ja koska hänen jylinänsä kuullaan, ei sitä taideta estää.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Jumala jylistää pauhinallansa ihmeellisesti, ja tekee suuria ja tutkimattomia töitä.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
Hän puhuu lumelle, ja se kohta tulee maan päälle, ja sadekuurolle, ja niin sadekuurolla on voima.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
Hänen kädessänsä ovat kaikki ihmiset kätketyt, että kaikki tuntisivat hänen tekonsa.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Metsän pedot pakenevat varjoon ja pysyvät asumapaikoissansa.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Etelästä tulee tuulispää ja pohjasta kylmä.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
Jumalan hengestä tulee pakkanen ja ahdistaa laviat vedet.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Seijes myös hajoittaa pilvet, ja hänen valkeutensa levittää itsensä pilvien lävitse.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Hän kääntää pilvensä kuhunka hän tahtoo, tekemään kaikkia, mitä hän tahtoo maan piirin päällä.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Jos se tapahtuu yhdelle sukukunnalle eli maakunnalle, koska hän löydetään laupiaaksi.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Kuules näitä Job: seiso ja ota vaari Jumalan ihmeellisistä töistä.
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Tiedätkös, koska Jumala saattaa nämät heidän päällensä, ja koska hän antaa pilviensä valkeuden paistaa?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Tiedätkös, kuinka pilvet hajoittavat heitänsä? täydellisen viisauden ihmeellisiä töitä?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Että sinun vaattees lämpeevät, kuin ilma tyventyy etelästä?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Levitätkö sinä hänen kanssansa pilviä, jotka vahvat ovat niinkuin valettu peili?
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Ilmoita sinä meille, mitä meidän pitäis hänelle sanoman; sillä emme ulotu hänen tykönsä pimeydeltä.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Kuka luettelee hänelle, mitä minä puhun? jos joku puhuu, niin hän niellään.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
Ei nähdä nyt valkeutta, joka pilvissä leimahtaa; vaan kuin tuuli puhaltaa, niin seijestyy.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Pohjoisesta tulee kulta peljättävän Jumalan kunniaksi.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Mutta Kaikkivaltiasta emme taida löytää, joka on niin suuri voimassa; ja ei hän tarvitse vastata oikeudessansa ja suuressa vanhurskaudessansa.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Sentähden täytyy ihmisten häntä peljätä: ja ei hän katso yhtään taitavaa sydämestä.