Mark 5

Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

Stigoše na onu stranu mora, u kraj gerazenski.

Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

Čim iziđe iz lađe, odmah mu iz grobnica pohiti u susret neki čovjek s nečistim duhom.

Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

Obitavalište je imao u grobnicama. I nitko ga više nije mogao svezati ni lancima

for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

jer je već često bio i okovima i lancima svezan, ali je raskinuo okove i iskidao lance i nitko ga nije mogao ukrotiti.

og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

Po cijele bi noći i dane u grobnicama i po brdima vikao i bio se kamenjem.

Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

Kad izdaleka opazi Isusa, dotrči i pokloni mu se,

og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

a onda u sav glas povika: "Što ti imaš sa mnom, Isuse, Sine Boga Svevišnjega? Zaklinjem te Bogom, ne muči me!"

For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

Jer Isus mu bijaše rekao: "Iziđi, duše nečisti, iz ovoga čovjeka!"

Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

Isus ga nato upita: "Kako ti je ime?" Kaže mu: "Legija mi je ime! Ima nas mnogo!"

Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

I uporno zaklinjaše Isusa da ih ne istjera iz onoga kraja.

Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

A ondje je pod brdom paslo veliko krdo svinja.

Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

Zaklinjahu ga dakle: "Pošalji nas u ove svinje da u njih uđemo!"

Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

I on im dopusti. Tada iziđoše nečisti duhovi i uđoše u svinje. I krdo od oko dvije tisuće jurnu niz obronak u more i podavi se u moru.

Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

Svinjari pobjegoše i razglasiše gradom i selima. A ljudi pođoše vidjeti što se dogodilo.

Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

Dođu Isusu. Ugledaju opsjednutoga: sjedio je obučen i zdrave pameti - on koji ih je imao legiju. I prestraše se.

Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

A očevici im razlagahu kako je to bilo s opsjednutim i ono o svinjama.

Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

Tada ga stanu moliti da ode iz njihova kraja.

Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

Kad je ulazio u lađu, onaj što bijaše opsjednut molio ga da bude uza nj.

Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

No on mu ne dopusti, nego mu reče: "Pođi kući k svojima pa im javi što ti je učinio Gospodin, kako ti se smilovao."

Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

On ode i poče razglašavati po Dekapolu što mu učini Isus. I svi su se divili.

Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

Kad se Isus lađom ponovno prebacio prijeko, zgrnu se k njemu silan svijet.

Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

Stajao je uz more. I dođe, gle, jedan od nadstojnika sinagoge, imenom Jair. Ugledavši ga, padne mu pred noge

og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

pa ga usrdno moljaše: "Kćerkica mi je na umoru! Dođi, stavi ruke na nju da ozdravi i ostane u životu!"

Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

I pođe s njima. A za njim je išao silan svijet i pritiskao ga.

Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

A neka je žena dvanaest godina bolovala od krvarenja,

og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

mnogo pretrpjela od pustih liječnika, razdala sve svoje i ništa nije koristilo; štoviše, bivalo joj je sve gore.

da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

Čuvši za Isusa, priđe mu među mnoštvom odostraga i dotaknu se njegove haljine.

For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

Mislila je: "Dotaknem li se samo njegovih haljina, bit ću spašena."

Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

I odmah prestane njezino krvarenje te osjeti u tijelu da je ozdravila od zla.

Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

Isus odmah u sebi osjeti da je iz njega izišla sila pa se okrenu usred mnoštva i reče: "Tko se to dotaknu mojih haljina?"

Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

A učenici mu rekoše: "Ta vidiš kako te mnoštvo odasvud pritišće i još pitaš: 'Tko me se to dotaknu?'"

Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

A on zaokruži pogledom da vidi onu koja to učini.

Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

Žena, sva u strahu i trepetu, svjesna onoga što joj se dogodilo, pristupi i baci se preda nj pa mu kaza sve po istini.

Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

On joj reče: "Kćeri, vjera te tvoja spasila! Pođi u miru i budi zdrava od svojega zla!"

Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

Dok je Isus još govorio, eto nadstojnikovih s porukom. "Kći ti je umrla. Čemu dalje mučiti učitelja?"

Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

Isus je čuo taj razgovor, pa će nadstojniku: "Ne boj se! Samo vjeruj!"

Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

I ne dopusti da ga itko drugi prati osim Petra i Jakova i Ivana, brata Jakovljeva.

Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

I dođu u kuću nadstojnikovu. Ugleda buku i one koji plakahu i naricahu u sav glas.

og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

Uđe i kaže im: "Što bučite i plačete? Dijete nije umrlo, nego spava."

Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

A oni mu se podsmjehivahu. No on ih sve izbaci, uzme sa sobom djetetova oca i majku i svoje pratioce pa uđe onamo gdje bijaše dijete.

Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

Primi dijete za ruku govoreći: "Talita, kum!" što znači: "Djevojko! Zapovijedam ti, ustani!"

Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

I djevojka odmah usta i poče hodati. Bijaše joj dvanaest godina. I u tren ostadoše zapanjeni, u čudu veliku.

Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

On im dobro poprijeti neka toga nitko ne dozna; i reče da djevojci dadnu jesti.