Mark 4

Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

I poče opet poučavati uz more. I zgrnu se k njemu silan svijet te on uđe u lađu i sjede na moru, a sve ono mnoštvo bijaše uz more, na kopnu.

Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

Poučavao ih je u prispodobama mnogočemu. Govorio im u pouci:

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

"Poslušajte! Gle, iziđe sijač sijati.

og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

I dok je sijao, poneko zrno pade uz put, dođoše ptice i pozobaše ga.

Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

Neko opet pade na kamenito tlo gdje nemaše dosta zemlje. Odmah izniknu jer nemaše duboke zemlje.

og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

Ali kad ogranu sunce, izgorje; i jer nemaše korijenja, osuši se.

Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

Neko opet pade u trnje i trnje uzraste i uguši ga te ploda ne donese.

Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Neko napokon pade u dobru zemlju i dade plod, razraste se i razmnoži, te donese: jedno tridesetostruko, jedno šezdesetostruko, jedno stostruko."

Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

I doda: "Tko ima uši da čuje, neka čuje!"

Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

Kad bijaše nasamo, oni oko njega zajedno s dvanaestoricom pitahu ga o prispodobama.

Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

I govoraše im: "Vama je dano otajstvo kraljevstva Božjega, a onima vani sve biva u prispodobama:

forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

da gledaju, gledaju - i ne vide, slušaju, slušaju - i ne razumiju, da se ne obrate pa da im se otpusti."

Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

I kaže im: "Zar ne znate tu prispodobu? Kako ćete onda razumjeti prispodobe uopće?

Såmannen sår ordet.

Sijač sije Riječ.

Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

Oni uz put, gdje je Riječ posijana, jesu oni kojima, netom čuju, odmah dolazi Sotona i odnosi Riječ u njih posijanu.

Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

Zasijani na tlo kamenito jesu oni koji kad čuju Riječ, odmah je s radošću prime,

og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

ali nemaju u sebi korijena, nego su nestalni: kad nastane nevolja ili progonstvo zbog Riječi, odmah se sablazne.

Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

A drugi su oni u trnje zasijani. To su oni koji poslušaju Riječ,

og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

ali nadošle brige vremenite, zavodljivost bogatstva i ostale požude uguše Riječ te ona ostane bez ploda.

Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

A zasijani na dobru zemlju jesu oni koji čuju i prime Riječ te urode: tridesetostruko, šezdesetostruko, stostruko.

Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

I govoraše im: "Unosi li se svjetiljka da se pod posudu stavi ili pod postelju? Zar ne da se stavi na svijećnjak?

For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

Ta ništa nije zastrto, osim zato da se očituje; i ništa skriveno, osim zato da dođe na vidjelo!

Om nogen har ører å høre med, han høre!

Ima li tko uši da čuje, neka čuje."

Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

I govoraše im: "Pazite što slušate. Mjerom kojom mjerite mjerit će vam se. I nadodat će vam se.

For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

Doista, onomu tko ima dat će se, a onomu tko nema oduzet će se i ono što ima."

Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

I govoraše im: "Kraljevstvo je Božje kao kad čovjek baci sjeme u zemlju.

og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

Spavao on ili bdio, noću i danju sjeme klija i raste - sam ne zna kako;

Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

zemlja sama od sebe donosi plod: najprije stabljiku, onda klas i napokon puno zrnja na klasu.

Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

A čim plod dopusti, brže se on laća srpa jer eto žetve."

Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

I govoraše: "Kako da prispodobimo kraljevstvo nebesko ili u kojoj da ga prispodobi iznesemo?

Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

Kao kad se gorušičino zrno posije u zemlju. Manje od svega sjemenja na zemlji,

og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

jednoć posijano, naraste i postane veće od svega povrća pa potjera velike grane te se pod sjenom njegovom gnijezde ptice nebeske."

Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

Mnogim takvim prispodobama navješćivaše im Riječ, kako već mogahu slušati.

og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

Bez prispodobe im ne govoraše, a nasamo bi svojim učenicima sve razjašnjavao.

Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

Uvečer istoga dana kaže im: "Prijeđimo prijeko!"

Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

Oni otpuste mnoštvo i povezu Isusa kako već bijaše u lađi. A pratile su ga i druge lađe.

Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

Najednom nasta žestoka oluja, na lađu navale valovi te su je već gotovo napunili.

Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

A on na krmi spavaše na uzglavku. Probude ga i kažu mu: "Učitelju! Zar ne mariš što ginemo?"

Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

On se probudi, zaprijeti vjetru i reče moru: "Utihni! Umukni!" I smiri se vjetar i nasta velika utiha.

Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

Tada im reče: "Što ste bojažljivi? Kako nemate vjere?"

Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

Oni se silno prestrašiše pa se zapitkivahu: "Tko li je ovaj da mu se i vjetar i more pokoravaju?"