Psalms 88

Canto. Salmo dei figliuoli di Kore. Per il Capo de’ musici. Da cantarsi mestamente. Cantico di Heman, l’Ezrahita. O Eterno, Dio della mia salvezza, io grido giorno e notte nel tuo cospetto.

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

Venga la mia preghiera dinanzi a te, inclina il tuo orecchio al mio grido;

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

poiché l’anima mia è sazia di mali, e la mia vita è giunta presso al soggiorno dei morti.

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Io son contato fra quelli che scendon nella fossa; son come un uomo che non ha più forza.

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

Prostrato sto fra i morti, come gli uccisi che giaccion nella tomba, de’ quali tu non ti ricordi più, e che son fuor della portata della tua mano.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Tu m’hai posto nella fossa più profonda, in luoghi tenebrosi, negli abissi.

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

L’ira tua pesa su me, e tu m’hai abbattuto con tutti i tuoi flutti. Sela.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Tu hai allontanato da me i miei conoscenti, m’hai reso un’abominazione per loro. Io son rinchiuso e non posso uscire.

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

L’occhio mio si consuma per l’afflizione; io t’invoco ogni giorno, o Eterno, stendo verso te le mie mani.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Opererai tu qualche miracolo per i morti? I trapassati risorgeranno essi a celebrarti? Sela.

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

La tua benignità sarà ella narrata nel sepolcro, o la tua fedeltà nel luogo della distruzione?

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

Le tue maraviglie saranno esse note nelle tenebre, e la tua giustizia nella terra dell’oblìo?

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Ma, quant’è a me, o Eterno, io grido a te, e la mattina la mia preghiera ti viene incontro.

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Perché, o Eterno, rigetti tu l’anima mia? Perché nascondi il tuo volto da me?

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Io sono afflitto, e morente fin da giovane; io porto il peso dei tuoi terrori e sono smarrito.

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

I tuoi furori mi son passati addosso; i tuoi terrori m’annientano,

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

mi circondano come acque ogni giorno, mi attornian tutti assieme.

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Hai allontanato da me amici e compagni; i miei conoscenti sono le tenebre.

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.