Mark 4

Gesù prese di nuovo ad insegnare presso il mare: e una gran moltitudine si radunò intorno a lui; talché egli, montato in una barca, vi sedette stando in mare, mentre tutta la moltitudine era a terra sulla riva.

Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

Ed egli insegnava loro molte cose in parabole e diceva loro nel suo insegnamento:

Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

Udite: Ecco, il seminatore uscì a seminare.

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

Ed avvenne che mentre seminava, una parte del seme cadde lungo la strada; e gli uccelli vennero e lo mangiarono.

og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

Ed un’altra cadde in un suolo roccioso ove non avea molta terra; e subito spuntò, perché non avea terreno profondo;

Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

ma quando il sole si levò, fu riarsa; perché non aveva radice, si seccò.

og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

Ed un’altra cadde fra le spine; e le spine crebbero e l’affogarono e non fece frutto.

Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

Ed altre parti caddero nella buona terra; e portaron frutto che venne su e crebbe, e giunsero a dare qual trenta, qual sessanta e qual cento.

Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Poi disse: Chi ha orecchi da udire oda.

Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

Quand’egli fu in disparte, quelli che gli stavano intorno coi dodici, lo interrogarono sulle parabole.

Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

Ed egli disse loro: A voi è dato di conoscere il mistero del regno di Dio; ma a quelli che son di fuori, tutto è presentato per via di parabole, affinché:

Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

vedendo, vedano sì, ma non discernano; udendo, odano sì, ma non intendano; che talora non si convertano, e i peccati non siano loro rimessi.

forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

Poi disse loro: Non intendete voi questa parabola? E come intenderete voi tutte le parabole?

Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

Il seminatore semina la Parola.

Såmannen sår ordet.

Quelli che sono lungo la strada, sono coloro nei quali è seminata la Parola; e quando l’hanno udita, subito viene Satana e porta via la Parola seminata in loro.

Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

E parimente quelli che ricevono la semenza in luoghi rocciosi sono coloro che, quando hanno udito la Parola, la ricevono subito con allegrezza;

Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

e non hanno in sé radice ma son di corta durata; e poi, quando venga tribolazione o persecuzione a cagion della Parola, son subito scandalizzati.

og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

Ed altri sono quelli che ricevono la semenza fra le spine; cioè coloro che hanno udita la Parola;

Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

poi le cure mondane e l’inganno delle ricchezze e le cupidigie delle altre cose, penetrati in loro, affogano la Parola, e così riesce infruttuosa.

og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

Quelli poi che hanno ricevuto il seme in buona terra, sono coloro che odono la Parola e l’accolgono e fruttano qual trenta, qual sessanta e qual cento.

Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Poi diceva ancora: Si reca forse la lampada per metterla sotto il moggio o sotto il letto? Non è ella recata per esser messa sul candeliere?

Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

Poiché non v’è nulla che sia nascosto se non in vista d’esser manifestato; e nulla è stato tenuto segreto, se non per esser messo in luce.

For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

Se uno ha orecchi da udire oda.

Om nogen har ører å høre med, han høre!

Diceva loro ancora: Ponete mente a ciò che voi udite. Con la misura con la quale misurate, sarà misurato a voi; e a voi sarà data anche la giunta;

Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

poiché a chi ha sarà dato, e a chi non ha, anche quello che ha gli sarà tolto.

For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

Diceva ancora: Il regno di Dio è come un uomo che getti il seme in terra,

Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

e dorma e si levi, la notte e il giorno; il seme intanto germoglia e cresce nel modo ch’egli stesso ignora.

og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

La terra da se stessa dà il suo frutto: prima l’erba; poi la spiga; poi, nella spiga, il grano ben formato.

Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

E quando il frutto è maturo, subito e’ vi mette la falce perché la mietitura è venuta.

Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

Diceva ancora: A che assomiglieremo il regno di Dio, o con qual parabola lo rappresenteremo?

Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

Esso è simile ad un granello di senapa, il quale, quando lo si semina in terra, è il più piccolo di tutti i semi che son sulla terra;

Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

ma quando è seminato, cresce e diventa maggiore di tutti i legumi; e fa de’ rami tanto grandi, che all’ombra sua possono ripararsi gli uccelli del cielo.

og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

E con molte cosiffatte parabole esponeva loro la Parola, secondo che potevano intendere;

Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

e non parlava loro senza una parabola; ma in privato spiegava ogni cosa ai suoi discepoli.

og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

In quel medesimo giorno, fattosi sera, Gesù disse loro: Passiamo all’altra riva.

Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

E i discepoli, licenziata la moltitudine, lo presero, così com’era, nella barca. E vi erano delle altre barche con lui.

Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

Ed ecco levarsi un gran turbine di vento che cacciava le onde nella barca, talché ella già si riempiva.

Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

Or egli stava a poppa, dormendo sul guanciale. I discepoli lo destano e gli dicono: Maestro, non ti curi tu che noi periamo?

Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

Ed egli, destatosi, sgridò il vento e disse al mare: Taci, calmati! E il vento cessò, e si fece gran bonaccia.

Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

Ed egli disse loro: Perché siete così paurosi? Come mai non avete voi fede?

Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

Ed essi furon presi da gran timore e si dicevano gli uni agli altri: Chi è dunque costui, che anche il vento ed il mare gli obbediscono?

Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?